Det er ganske rart å tenke på at et år har gått siden de strengeste tiltakene i fredstid ble innført i møte med en global pandemi. En pandemi som vi ikke kjente rekkevidden av da, men som vi nå ha lært mye om og fortsatt får ny kunnskap om. På denne dagen for et år siden var ikke jeg statsråd. Det skjedde dagen etter. Den 12. mars 2020 var jeg på vei for å snakke med Erna Solberg, hun skulle da spørre meg formelt om å bli statsråd. På vei bort tok jeg bildet under til venstre, for å vise et folketomt Oslo. Bildet til høyre ble tatt i dag, på omtrent samme tidspunkt, og byen er nesten like folketom i dag. Den dagen var jeg en av mange foreldre som hentet barn i barnehagen og håpet at nedstengningen ikke skulle være langvarig. Da vi åpnet opp skoler og barnehager igjen i april/mai, var mange av oss optimister og tenkte vi var over det verste. Samtidig var jeg helt sikker på at vi måtte finne en måte å drive skole og barnehage på mens vi fortsatt var i en pandemi, for vi var da klar over at dette kom til å vare ei stund. Nå har det gått et år, og vi lever fortsatt med kohorter, karantene og uforutsigbare dager. Selv om de fleste av oss klarer oss helt greit gjennom dette, så er det mange dager også jeg synes det er ganske tungt. Det å være småbarnsforelder har vært helt spesielt det siste året. Vi er blant de heldige som har hatt noen å være sammen med, og som kanskje har det mest normale hverdagslivet. Samtidig er det tøft når alt stenger ned, og det ikke er lov å tilkalle en barnevakt når vi som foreldre er utslitte. Innimellom er det hverdager som rett og slett ikke går rundt. Det kan være småting, som når den tredje regnværshelga på rad kommer, og du har gått tom for ideer til aktiviteter å gjøre når alt er stengt. Eller når guttungen ikke havner i kohort med bestevennen og ikke vil invitere noen andre på besøk. Når du står og fryser på utebursdag i 15 minus. Eller når du innser at ungene, som nesten ikke har sett besteforeldre på et år, ikke får se dem i påska heller. Eller når den ene venninneavtalen du har, ryker fordi reglene for besøk plutselig blir endra. For meg vil 12. mars være forbundet med stenging av skoler og barnehager. Noe jeg mener vi aldri skal gjøre igjen. Jeg forstår hvorfor det var en del av tiltakene for et år siden, men den kunnskapen vi har nå både om hvordan vi kan håndtere viruset og leve med det, samt kunnskapen om de negative konsekvensene for barn og unge, må bety at det ikke skjer igjen. Det har en for høy pris, både for barna og de voksne. Dette har jeg snakket om til NTB i dag: https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/guri-melby-stengte-skoler-og-barnehager-er-en-for-hoy-pris-a-betale/s/12-95-3424101117 For å få til det, er vi helt avhengige av alle dem som jobber i skoler, barnehager og andre tjenester for barn, at de både holder ut og føler seg trygge. Jeg lover at jeg skal gjøre det jeg kan, i tillegg til å ta av meg hatten for den jobben de har gjort og fortsatt gjør. Hold ut, folkens!🌈

2021-03-12 18:37:51

Orginalt innlegg på Facebook

Bilete frå innlegget til Guri Melby