Bra og på sin plass at statsministeren beklager. Det går rett og slett ikke an for statsministerens kontor å bidra til økt splid mellom folk i Norge i den situasjonen vi er i. På søndag sto Raymond og Robert og jeg i Rådhuset og formidla enda en gang at vi må stramme inn. Til tross for at vi veit hva folk lever med, og hvor tøft det er for mange i vår by, ikke minst for barn og unge, og for alle som ikke har en familie å støtte seg på eller et arbeid å gå til. Vi i byrådet har jobba fletta av oss i nesten ett år nå, i likhet med tusenvis av ansatte som jobber så hardt de bare kan selv om de føler at de ikke makter mer. Innbyggerne i Oslo har det tøft, mange er blitt arbeidsledige, mange er redde og mange sliter psykisk. Barnevernet får flere alvorlige voldsmeldinger og skolene melder om økt bekymring for fravær og frafall. Å påføre folk i Oslo skyld og skam for situasjonen vi er i som en trangbodd by (som også har vært destinasjon for altfor mange fly fra altfor mange hardt rammede land) er bare dumt, men sånt kan skje fra en ordfører langt borte, spesielt når du er frustrert og attpåtil kanskje ikke har så stor innsikt i hva som skjer i hovedstaden. Men å bidra til skyld- og skamfølelse for en hardt prøvet befolkning når du er en høytlønna statssekretær tett på statsministeren, er bare kynisk. Da har du fjerna deg såpass mye fra det virkelige livet at du bør innse at det er på tide å finne på noe annet. Politikk handler faktisk om noe mer enn spill. I krisetid handler det om å få folk gjennom, formidle håp og følelse av samhold. Løse problemer og bruke tida fornuftig. Det burde egentlig være unødvendig å si.

2021-03-02 20:41:59

Orginalt innlegg på Facebook