Person / Aktør:
Innlegg:
I dag er det nøyaktig ett år siden vi tok beslutningen om å stenge skoler og barnehager i Oslo. Det er veldig sterkt å tenke tilbake på det siste året og alt som har skjedd. Jeg husker den uka i mars som utrolig dramatisk. Torsdag den 12. mars annonserte vi at vi ville stenge ungdomsskoler og videregående fra og med fredag den 13., barneskolene og barnehagene skulle vi stenge fra mandagen etter. På det tidspunktet trodde vi ikke at regjeringa ville foreta seg noe, og situasjonen begynte å komme ut av kontroll. Helga skulle vi bruke på å gå gjennom hvordan vi skulle ivareta utsatte barn. Slik gikk det ikke.
Seinere samme dag, torsdag den 12. mars, gikk statsministeren og helseministeren ut og sa at de ville stenge alle skoler og barnehager allerede dagen etter. Samme kveld stengte hele Norge ned, og dermed forsvant mange viktige hjelpetjenester inn på hjemmekontor. Psykiske helsetjenester slutta brått å ta imot folk som trengte hjelp. Barn og unge skulle betale en høy pris.
I mars 2020 var situasjonen den at vi verken hadde smittevernsregler eller noen form for beskyttelse i skoler og barnehager. I landene rundt oss var helsevesenet i ferd med å knele. Den gangen visste vi lite om koronavirusets effekt, ikke minst på barn. Samtidig landa det daglig fly fra de samme landene som var episenter for pandemien. Det var surrealistisk og skremmende. Voksne og barn var redde, og foreldre tok i økende grad ungene ut av skoler og barnehager. Vi var i ferd med å miste tilliten.
I dag, ett år etter, bør vi være enige om at en av de viktigste lærdommene fra koronapandemien er at det å stenge de aller viktigste arenaene for barn og unge har enorme konsekvenser. I april i fjor sa vi i Oslo at det gikk for lang tid å åpne igjen. I dag bør vi gjøre alt for ikke å komme i samme situasjon på nytt.
I dag har barn og unge levd med pandemien i ett år. Det er vondt å tenke på at under lockdown i fjor så ble 1 av 6 barn (15 prosent) i alderen 12-16 år utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Samtidig rapporterte et flertall av elevene at de lærte mindre på hjemmeskole, og de som hadde det vanskelig fra før lærte vesentlig mindre. I Oslo har de stort sett hele dette siste året levd med inngripende tiltak. Den psykiske helsa er blitt vesentlig dårligere, barnevernet og krisesenteret rapporterer om mer alvorlig vold. Arbeidsledigheten har ikke vært høyere siden 2. verdenskrig. Å gjennomføre drastiske tiltak som barnehage- og skolestengning i en slik situasjon vil ha enda verre negative konsekvenser enn de hadde i mars for ett år siden. De neste åra blir det behov for omfattende reparasjonsarbeid.
På ettårsdagen sender jeg en stor takk til alle våre fantastiske medarbeidere som i et helt år har gjort sitt aller beste for at barn og unge skal ha det bra. En stor takk også til alle barn og unge som ofrer så mye for at helsevesenet vårt skal kunne fungere og at færrest mulig mennesker skal dø. Dere vil gå inn i historiebøkene❣️Takk til alle foreldre som må takle ulike utfordrende situasjoner, noen på hjemmekontor, andre uten å ha en jobb i det hele tatt. Takk til alle som fortsatt holder ut og som forsøker å se lyset i tunnelen selv om tunnelen kjennes lovlig lang.
Dette har vært et vanvittig år. Ett år med kriseledelse krever mye, men jeg har i alle fall lært enormt. Nå skal jeg ligge her foran peisen med bikkja og tenke at jeg er ganske fornøyd med innsatsen, tross alt. God helg❤️
Postet:
2021-03-12 18:20:47
Delt innhold:
I dag er det nøyaktig ett år siden vi tok beslutningen om å stenge skoler og barnehager i Oslo. Det er veldig sterkt å tenke tilbake på det siste året og alt som har skjedd. Jeg husker den uka i mars som utrolig dramatisk. Torsdag den 12. mars annonserte vi at vi ville stenge ungdomsskoler og videregående fra og med fredag den 13., barneskolene og barnehagene skulle vi stenge fra mandagen etter. På det tidspunktet trodde vi ikke at regjeringa ville foreta seg noe, og situasjonen begynte å komme ut av kontroll. Helga skulle vi bruke på å gå gjennom hvordan vi skulle ivareta utsatte barn. Slik gikk det ikke.
Seinere samme dag, torsdag den 12. mars, gikk statsministeren og helseministeren ut og sa at de ville stenge alle skoler og barnehager allerede dagen etter. Samme kveld stengte hele Norge ned, og dermed forsvant mange viktige hjelpetjenester inn på hjemmekontor. Psykiske helsetjenester slutta brått å ta imot folk som trengte hjelp. Barn og unge skulle betale en høy pris.
I mars 2020 var situasjonen den at vi verken hadde smittevernsregler eller noen form for beskyttelse i skoler og barnehager. I landene rundt oss var helsevesenet i ferd med å knele. Den gangen visste vi lite om koronavirusets effekt, ikke minst på barn. Samtidig landa det daglig fly fra de samme landene som var episenter for pandemien. Det var surrealistisk og skremmende. Voksne og barn var redde, og foreldre tok i økende grad ungene ut av skoler og barnehager. Vi var i ferd med å miste tilliten.
I dag, ett år etter, bør vi være enige om at en av de viktigste lærdommene fra koronapandemien er at det å stenge de aller viktigste arenaene for barn og unge har enorme konsekvenser. I april i fjor sa vi i Oslo at det gikk for lang tid å åpne igjen. I dag bør vi gjøre alt for ikke å komme i samme situasjon på nytt.
I dag har barn og unge levd med pandemien i ett år. Det er vondt å tenke på at under lockdown i fjor så ble 1 av 6 barn (15 prosent) i alderen 12-16 år utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Samtidig rapporterte et flertall av elevene at de lærte mindre på hjemmeskole, og de som hadde det vanskelig fra før lærte vesentlig mindre. I Oslo har de stort sett hele dette siste året levd med inngripende tiltak. Den psykiske helsa er blitt vesentlig dårligere, barnevernet og krisesenteret rapporterer om mer alvorlig vold. Arbeidsledigheten har ikke vært høyere siden 2. verdenskrig. Å gjennomføre drastiske tiltak som barnehage- og skolestengning i en slik situasjon vil ha enda verre negative konsekvenser enn de hadde i mars for ett år siden. De neste åra blir det behov for omfattende reparasjonsarbeid.
På ettårsdagen sender jeg en stor takk til alle våre fantastiske medarbeidere som i et helt år har gjort sitt aller beste for at barn og unge skal ha det bra. En stor takk også til alle barn og unge som ofrer så mye for at helsevesenet vårt skal kunne fungere og at færrest mulig mennesker skal dø. Dere vil gå inn i historiebøkene❣️Takk til alle foreldre som må takle ulike utfordrende situasjoner, noen på hjemmekontor, andre uten å ha en jobb i det hele tatt. Takk til alle som fortsatt holder ut og som forsøker å se lyset i tunnelen selv om tunnelen kjennes lovlig lang.
Dette har vært et vanvittig år. Ett år med kriseledelse krever mye, men jeg har i alle fall lært enormt. Nå skal jeg ligge her foran peisen med bikkja og tenke at jeg er ganske fornøyd med innsatsen, tross alt. God helg❤️