Et fire år gammelt minne, fra et døgn med småbarnsansvar og alt som hører med. Siden har det blitt mange flere bestefardøgn og respekten min for småbarnsforeldre har ikke blitt mindre! Nå er det i tillegg bekymringer knyttet til gult nivå, rødt nivå, begrensninger i livene til de små - og for mange også knyttet til familiens økonomi. Jeg gjentar som for fire år siden: småbarnsforeldre er helter - vi må ta godt vare på dem!

2021-02-12 17:18:29

Orginalt innlegg på Facebook

Bilete på tidslina

Heia småbarnsforeldrene! Arbeidende småbarnsforeldre er helter. De bør tas godt vare på - og få litt slakk når det trengs. Jeg har lagt en arbeidsom uke bak meg; presentasjon av Arbeiderpartiets programforslag mandag og tirsdag - landsstyre i Ap tirsdag og onsdag, travel dag på kontoret torsdag, og hele fredag på reise, til Nittedal, Hakadal og besøk til bydel Grorud. En erfaring peker seg likevel ut på sin egen måte; et døgn med aleneansvar for Albert (barnebarn - 15 måneder) avtale om å hente i barnehagen onsdag ettermiddag - bo over hos oss, og så levere torsdag morgen. Fra 1990 til rundt 2005 kunne jeg kalle meg det selv; småbarnsforelder i daglig nærkontakt med tidsfaseklemma, mamma og pappa i jobb, tre gutter i barnehage og barneskole; levere, hente, rekke, komme frem i tide - til barnehagens frister ved åpning og lukking - og jobb? Innimellom, før og etter.... 2017: Et gjensyn med stemningen, rydde i kalenderen, komme meg fra Stortinget til barnehagen, rekke frem i tide, trangt blant hentende foreldre i liten garderobe, plukke matboks fra hylle, møkkete uteklær i bag, og så; "Albert er henta", stable oss inn i bilen med sekk og utstyr, hjem til middag, barne-TV, kos, tid i badekaret og så til sengs. Han sov godt, jeg litt på ank. Torsdag morgen, morgenstell og frokost - hvor forkjøla er han egentlig? Er han varm, tegn til feber, er det ok å gå i barnehagen? Tar tempen, feberfri, vi stabler oss ut og kommer vel frem i tide, men sokkene lå igjen hjemme, og frukten manglet i matboksen.. Ikke noe problem, vi har nok og vi deler, sier bestyreren. Haste videre, sende sms og si fra at jeg blir sen til morgenmøtet. Resten av dagen; møter og papirer, men hele tiden en løpende tanke hos Albert, er han i form? Gikk det litt fort i avskjeden? Småbarnsforeldre er blant mine helter. Det har seg sånn at mange av mine nære medarbeidere har en hverdag lik min ene dag denne uka. Nærkontakten gjør meg ydmyk; det er press på dem, nå er det de som skal levere, hente, rekke, komme frem i tide..., i tillegg til alt som forventes av dem på jobb, alt jeg forventer - det er mye. En en erfaring står seg; knapt noen er bedre til å få ting gjort enn de som henter og leverer, de er effektive og mesterlig oppfinnsomme. Vi må ta godt vare på dem. Permisjonsordningene er viktige. Viktig er også at de blir sett på jobb. Når det tukler seg til der hjemme med sykdom eller tidsbudsjetter som sprekker må arbeidsgiver si fra i tide; Flokken først, dra hjem og ta det viktigste først. Sånn henger livet sammen - det der hjemme og det på jobben - og jobben har alt å være glad for at det går seg til på hjemmebanen. Så til alle dere med små og litt store - god helg! - [ ]