I dag ble jeg håpefull⭐️ Jeg syns vi nå i stadig større grad spør ungdom sjøl når vi lurer på ting som handler om dem, og det er så åpenbart bra. Denne rapporten som vi fikk presentert i dag, om utsatt ungdom, er en sånn. I stedet for å snakke om, har de snakka med. Hva skyver ungdom ut av skole og arbeid? Hva hindrer dem i å søke hjelp? Hva gjør at ting er som de er? I mange år har vi diskutert hvordan skolen skal bli bedre sånn at de siste 20 prosentene som i dag «faller fra» (skyves ut?) fullfører og består en videregående skolegang. Men, som rapporten viser: Det er i stor grad forhold utenfor skolen som spiser opp motivasjonen for skole. Når hodet er fylt med stress og bekymringer, er det liten plass igjen til læring. Og det gjelder faktisk tusenvis av våre ungdommer! Hvis du i tillegg blir misforstått og sett på som f.eks lat eller bare umotivert, uten at noen forsker litt sammen med deg på hva som egentlig er problemet, så er ikke ungdommen dummere enn at de tenker at det er bedre å slutte enn å tåle den daglige nedverdigelsen. Rapporten fant at ungdom som fikk hjelp til å fikse opp i ting som tynget dem ofte kunne gjøre det kjempebra veldig fort. Når ungdom skal fortelle om hva som har hjulpet, trekker de ofte fram «den ene», for eksempel en kontaktlærer, som virkelig brydde seg❤️ Bjørnholt videregående skole er et eksempel på en skole som virkelig har jobba med dette. I dag fortalte rektor stolt om Elevtjenesten og hjerterommet, hvor elever som ikke har plass hjemme kan sitte og jobbe eller snakke med noen som har tid til dem. I går var jeg der på besøk og møtte mange elever, alle skrøyt så mye av lærerne sine som de opplevde som veldig varme. «De bryr seg!», var tilbakemeldingen fra alle jeg møtte. En leder fra bydel Søndre Nordstrand sa på møtet i dag at vi må ta tak i den han kalte «en misforstått profesjonalitet». Det er ikke vår formelle kompetanse folk etterspør, sa han, men ekthet og menneskelighet. Det var veldig fint, og helt i tråd med hva jeg har hørt fra ungdom før. Et hovedspørsmål var «hva er ungdomsvennlige tjenester»? Oppsummert handler det veldig mye om relasjoner, tillit, ekte varme (ungdom kaller det ofte kjærlighet), en heiagjeng og opplevelser av mestring, respekt og tilhørighet. Hjelpa må være nær, og ikke stigmatisere. Og så må det gis god informasjon om valgmulighetene man har, ikke minst til foreldre, som kan bli litt for ivrige og urealistiske. Mange unge opplever dessuten et press om å velge «rett», og så blir det feil. Selv om jeg savner å fysisk kjenne engasjementet fra folk, så kunne jeg faktisk merke at PCen ble bittelitt varmere i dag🔥

2021-02-11 19:38:05

Orginalt innlegg på Facebook

I dag ble jeg håpefull⭐️ Jeg syns vi nå i stadig større grad spør ungdom sjøl når vi lurer på ting som handler om dem, og det er så åpenbart bra. Denne rapporten som vi fikk presentert i dag, om utsatt ungdom, er en sånn. I stedet for å snakke om, har de snakka med. Hva skyver ungdom ut av skole og arbeid? Hva hindrer dem i å søke hjelp? Hva gjør at ting er som de er? I mange år har vi diskutert hvordan skolen skal bli bedre sånn at de siste 20 prosentene som i dag «faller fra» (skyves ut?) fullfører og består en videregående skolegang. Men, som rapporten viser: Det er i stor grad forhold utenfor skolen som spiser opp motivasjonen for skole. Når hodet er fylt med stress og bekymringer, er det liten plass igjen til læring. Og det gjelder faktisk tusenvis av våre ungdommer! Hvis du i tillegg blir misforstått og sett på som f.eks lat eller bare umotivert, uten at noen forsker litt sammen med deg på hva som egentlig er problemet, så er ikke ungdommen dummere enn at de tenker at det er bedre å slutte enn å tåle den daglige nedverdigelsen. Rapporten fant at ungdom som fikk hjelp til å fikse opp i ting som tynget dem ofte kunne gjøre det kjempebra veldig fort. Når ungdom skal fortelle om hva som har hjulpet, trekker de ofte fram «den ene», for eksempel en kontaktlærer, som virkelig brydde seg❤️ Bjørnholt videregående skole er et eksempel på en skole som virkelig har jobba med dette. I dag fortalte rektor stolt om Elevtjenesten og hjerterommet, hvor elever som ikke har plass hjemme kan sitte og jobbe eller snakke med noen som har tid til dem. I går var jeg der på besøk og møtte mange elever, alle skrøyt så mye av lærerne sine som de opplevde som veldig varme. «De bryr seg!», var tilbakemeldingen fra alle jeg møtte. En leder fra bydel Søndre Nordstrand sa på møtet i dag at vi må ta tak i den han kalte «en misforstått profesjonalitet». Det er ikke vår formelle kompetanse folk etterspør, sa han, men ekthet og menneskelighet. Det var veldig fint, og helt i tråd med hva jeg har hørt fra ungdom før. Et hovedspørsmål var «hva er ungdomsvennlige tjenester»? Oppsummert handler det veldig mye om relasjoner, tillit, ekte varme (ungdom kaller det ofte kjærlighet), en heiagjeng og opplevelser av mestring, respekt og tilhørighet. Hjelpa må være nær, og ikke stigmatisere. Og så må det gis god informasjon om valgmulighetene man har, ikke minst til foreldre, som kan bli litt for ivrige og urealistiske. Mange unge opplever dessuten et press om å velge «rett», og så blir det feil. Selv om jeg savner å fysisk kjenne engasjementet fra folk, så kunne jeg faktisk merke at PCen ble bittelitt varmere i dag🔥