Flere ordførere i hovedstadsområdet har tatt til orde for at kommunene her skal prioriteres i vaksinekøen, fordi smittetrykket er størst her. Først vil jeg understreke at det er argumenter både for og imot dette, selv om jeg personlig synes dette høres fornuftig ut. Men det er egentlig ikke poenget i kveld. Jeg må nemlig dele en liten frustrasjon med dere. Jeg har sett flere steder i sosiale medier at folk andre steder i landet «ikke skal straffes for at folk i Oslo-området ikke klarer å følge reglene». At det nærmest er vår egen skyld at smitten er høy her. Det synes jeg rett og slett er veldig urettferdig. Så jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hvordan det har vært å leve i et område med høyt smittetrykk i elleve måneder nå (minus en sommer med et lite pusterom). 🦠I mars i fjor fikk sønnen min akkurat ikke hatt 10-årsbursdag med vennene sine. Med mutert virus i kommunen vet vi ikke hvordan det blir med 11-årsdagen heller. 🦠Søsken og venner har avlyst og flyttet på 40-årsdager og 50-årsdager flere ganger. 🦠For gutta mine som spiller ishockey, ble sesongen brått avsluttet i fjor vår. I høst fikk de starte opp igjen, men siden har det vært av og på hele veien. De mister trening, glede, utvikling og fellesskap. 🦠Jentene mine som hadde ventet over et år på å få plass på ballett og turning, fikk gått i seks uker før alt ble avlyst i fjor. I år har de ikke fått starte opp igjen i det hele tatt. 🦠I februar i fjor ble søsteren min bestemor, og vi fikk en herlig baby i familien. Den store dåpen hvor hele storfamilien skulle samles ble avlyst. To ganger. For når vi skulle prøve for andre gang i august, var det ny runde med smitte i nabokommunen, hvor flere familiemedlemmer jobber. 🦠Sommerens hockeycamp i Sverige ble avlyst. For oss spilte det ikke noe rolle om det ble grønt i den regionen akkurat da, vi holdt oss hjemme i Norge uansett. 🦠Da tvillingene mine ble førsteklassinger og hadde sin aller første skoledag, kunne ikke foreldrene være med inn. Vi rakk skolestart med et nødskrik etter familiens andre runde med karantene. 🦠Vi har snart lagt bak oss en januar med ekstremt strenge tiltak. Vi har venner og familie som er og har vært permittert. Butikker og spisesteder som vi er glade i, klarer nesten ikke å holde hodet over vannet lenger. 🦠I vår region har vi de største grenseovergangene i landet. Det betyr f.eks at vi er nær Svinesund som er Norges største grenseovergang for kjøretøy. Vi bor i nærområdet til Gardermoen som er landets hovedflyplass. Når smitten har blitt importert, har den blitt importert først til oss. 🙏🏼Så en liten bønn! Kom gjerne med faglige argumenter for hvorfor vaksinen skal distribueres likt over hele landet, selv om smitten er helt ulik. Men å antyde at vi ikke har vært flinke nok, er rett og slett helt uakseptabelt. 💔Nå er det mange som har det utrolig tøft. Mye tøffere enn min familie, som tross alt er heldige. Vi har hverandre, og vi er ikke rammet økonomisk av pandemien. Mange er alene og ensomme! Mange sliter med å få endene til å møtes. Folk sliter psykisk. Besteforeldre savner å klemme barnebarna sine. Kjære alle sammen❣️ Vi er på oppløpssida av denne pandemien. Vi skal fortsatt stå sammen en stund til. Da må vi klare å være faglig uenige uten å underkjenne den belastningen det har vært å bo i områder med høyt smittetrykk i snart et helt år. Hvis vi klarer det, tror jeg alt blir bra 🌈

2021-01-31 20:24:27

Orginalt innlegg på Facebook

Flere ordførere i hovedstadsområdet har tatt til orde for at kommunene her skal prioriteres i vaksinekøen, fordi smittetrykket er størst her. Først vil jeg understreke at det er argumenter både for og imot dette, selv om jeg personlig synes dette høres fornuftig ut. Men det er egentlig ikke poenget i kveld. Jeg må nemlig dele en liten frustrasjon med dere. Jeg har sett flere steder i sosiale medier at folk andre steder i landet «ikke skal straffes for at folk i Oslo-området ikke klarer å følge reglene». At det nærmest er vår egen skyld at smitten er høy her. Det synes jeg rett og slett er veldig urettferdig. Så jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hvordan det har vært å leve i et område med høyt smittetrykk i elleve måneder nå (minus en sommer med et lite pusterom). 🦠I mars i fjor fikk sønnen min akkurat ikke hatt 10-årsbursdag med vennene sine. Med mutert virus i kommunen vet vi ikke hvordan det blir med 11-årsdagen heller. 🦠Søsken og venner har avlyst og flyttet på 40-årsdager og 50-årsdager flere ganger. 🦠For gutta mine som spiller ishockey, ble sesongen brått avsluttet i fjor vår. I høst fikk de starte opp igjen, men siden har det vært av og på hele veien. De mister trening, glede, utvikling og fellesskap. 🦠Jentene mine som hadde ventet over et år på å få plass på ballett og turning, fikk gått i seks uker før alt ble avlyst i fjor. I år har de ikke fått starte opp igjen i det hele tatt. 🦠I februar i fjor ble søsteren min bestemor, og vi fikk en herlig baby i familien. Den store dåpen hvor hele storfamilien skulle samles ble avlyst. To ganger. For når vi skulle prøve for andre gang i august, var det ny runde med smitte i nabokommunen, hvor flere familiemedlemmer jobber. 🦠Sommerens hockeycamp i Sverige ble avlyst. For oss spilte det ikke noe rolle om det ble grønt i den regionen akkurat da, vi holdt oss hjemme i Norge uansett. 🦠Da tvillingene mine ble førsteklassinger og hadde sin aller første skoledag, kunne ikke foreldrene være med inn. Vi rakk skolestart med et nødskrik etter familiens andre runde med karantene. 🦠Vi har snart lagt bak oss en januar med ekstremt strenge tiltak. Vi har venner og familie som er og har vært permittert. Butikker og spisesteder som vi er glade i, klarer nesten ikke å holde hodet over vannet lenger. 🦠I vår region har vi de største grenseovergangene i landet. Det betyr f.eks at vi er nær Svinesund som er Norges største grenseovergang for kjøretøy. Vi bor i nærområdet til Gardermoen som er landets hovedflyplass. Når smitten har blitt importert, har den blitt importert først til oss. 🙏🏼Så en liten bønn! Kom gjerne med faglige argumenter for hvorfor vaksinen skal distribueres likt over hele landet, selv om smitten er helt ulik. Men å antyde at vi ikke har vært flinke nok, er rett og slett helt uakseptabelt. 💔Nå er det mange som har det utrolig tøft. Mye tøffere enn min familie, som tross alt er heldige. Vi har hverandre, og vi er ikke rammet økonomisk av pandemien. Mange er alene og ensomme! Mange sliter med å få endene til å møtes. Folk sliter psykisk. Besteforeldre savner å klemme barnebarna sine. Kjære alle sammen❣️ Vi er på oppløpssida av denne pandemien. Vi skal fortsatt stå sammen en stund til. Da må vi klare å være faglig uenige uten å underkjenne den belastningen det har vært å bo i områder med høyt smittetrykk i snart et helt år. Hvis vi klarer det, tror jeg alt blir bra 🌈