Gjennom tiår i politikken har jeg fått innsyn i mange skjebner og gripende enkeltsaker. Christoffer-saken er uten tvil den saken som aldri vil forsvinne fra mitt sinn. Da klærne til lille Christoffer ble utstilt i Stortingets korridor stanset jeg hver gang og faktisk felte en tåre. Da jeg leste boken ble jeg både uendelig trist, men også rimelig forbannet. Det lille forsvarsløse og uskyldige Christoffer opplevde i sitt korte liv var nesten uvirkelig. Urettferdighet, vold og overgrep mot forsvarsløse barn er ikke mindre enn grotesk. Offentlige instanser, omgivelser, fra venner til familie sviktet denne lille gutten. Og jeg mener fortsatt at ingen har tatt den rettferdige og riktige straffen for de ufyselige overgrepene og drapet på lille Christoffer. Det finnes ikke strafferammer god nok for en slik straff i Norge, dessverre.

2020-12-26 16:48:01

Orginalt innlegg på Facebook

Skadene på Christoffers ansikt og kropp bekymret alle. Men ingen varslet.

Artikkelen om Christoffer ble publisert for første gang i 2009. Den ble en vedvarende påminnelse om folks meldeplikt og viktigheten av å bry seg.