Så må konklusjonen tas. På lørdag skrev jeg at jeg på bakgrunn av summen av de tilbakemeldingene jeg hadde fått og medlemmenes urnominasjon, måtte vurdere å søke fjerdeplassen på Oslo Høyres liste. Det gjorde jeg for å være ryddig. I nominasjonsprosesser er det viktig at man er fair og forteller om sine intensjoner. Jeg var også helt ærlig på at jeg ikke visste hvor mange som hadde dette ønsket i representantskapet. Jeg tror ikke noen blir medlem av et parti på grunn av nominasjonsprosesser. Det kan være tøft å stå i og det kan være tøft for delegater å velge. Det viktige er da å huske på at uansett hvordan det går til slutt så kommer Oslo Høyre til å stille med en sterk liste til valget i 2021. Jeg har stor respekt for alle kandidatene som står på listen. Det er gode kollegaer og politikere. Noe av utfordringen for meg var at jeg ikke har en innstilling bak meg. Det er mindretallet i komiteen som støtter meg på 6. Også det var bidragsytende for å se om det fantes andre muligheter. Nå har jeg konkludert med at jeg vil forsøke å forsvare den sjetteplassen jeg har i dag. Dette også basert på tilbakemeldinger jeg har fått. Det blir den eneste voteringen jeg deltar i, uansett utfall. Ikke av utakknemlighet: Enhver plass på listen er en ære. Samtidig er det den siste plassen som kan anses som forholdsvis sikker, og en varaplass gjør det for vanskelig å kombinere med forutsigbarhet på hjemmebane, spesielt med tanke på at vi nettopp har fått barn. På denne måten slipper jeg også å utfordre delegatenes tålmodighet. Hvorfor vil jeg fortsette på Stortinget? Jeg ønsker å fortsette å vinne forhandlinger på vegne av Høyre og Oslo Høyre. Jeg skal kjempe for at Norge når sine klimamål. Jeg skal kjempe for mindre offentlig pengebruk og for en bærekraftig velferdsstat. Jeg skal fortsette å stå opp for de verdiene vi tror på i Høyre og si nei til venstresidens ytterliggående identitetspolitikk. Blant annet. Jeg ønsker alle delegater og kandidater lykke til, vi sees på nominasjonsmøtet i kveld!

2020-12-14 15:42:04

Orginalt innlegg på Facebook

Så må konklusjonen tas. På lørdag skrev jeg at jeg på bakgrunn av summen av de tilbakemeldingene jeg hadde fått og medlemmenes urnominasjon, måtte vurdere å søke fjerdeplassen på Oslo Høyres liste. Det gjorde jeg for å være ryddig. I nominasjonsprosesser er det viktig at man er fair og forteller om sine intensjoner. Jeg var også helt ærlig på at jeg ikke visste hvor mange som hadde dette ønsket i representantskapet. Jeg tror ikke noen blir medlem av et parti på grunn av nominasjonsprosesser. Det kan være tøft å stå i og det kan være tøft for delegater å velge. Det viktige er da å huske på at uansett hvordan det går til slutt så kommer Oslo Høyre til å stille med en sterk liste til valget i 2021. Jeg har stor respekt for alle kandidatene som står på listen. Det er gode kollegaer og politikere. Noe av utfordringen for meg var at jeg ikke har en innstilling bak meg. Det er mindretallet i komiteen som støtter meg på 6. Også det var bidragsytende for å se om det fantes andre muligheter. Nå har jeg konkludert med at jeg vil forsøke å forsvare den sjetteplassen jeg har i dag. Dette også basert på tilbakemeldinger jeg har fått. Det blir den eneste voteringen jeg deltar i, uansett utfall. Ikke av utakknemlighet: Enhver plass på listen er en ære. Samtidig er det den siste plassen som kan anses som forholdsvis sikker, og en varaplass gjør det for vanskelig å kombinere med forutsigbarhet på hjemmebane, spesielt med tanke på at vi nettopp har fått barn. På denne måten slipper jeg også å utfordre delegatenes tålmodighet. Hvorfor vil jeg fortsette på Stortinget? Jeg ønsker å fortsette å vinne forhandlinger på vegne av Høyre og Oslo Høyre. Jeg skal kjempe for at Norge når sine klimamål. Jeg skal kjempe for mindre offentlig pengebruk og for en bærekraftig velferdsstat. Jeg skal fortsette å stå opp for de verdiene vi tror på i Høyre og si nei til venstresidens ytterliggående identitetspolitikk. Blant annet. Jeg ønsker alle delegater og kandidater lykke til, vi sees på nominasjonsmøtet i kveld!