Hei, alle. De to siste dagene har vært veldig spesielle. Det nærmer seg nominasjonsmøtet på mandag og telefonene har for alvor kommet. Nominasjonskomiteen har plassert Michael og meg på en delt sjetteplass. Politisk er Michael en mann jeg egentlig ikke ønsker å kjempe mot. Han er en mann jeg har stor respekt for, og jeg vet at det gjelder hele Oslo Høyre. I mange år har han bidratt betydelig for Høyre både i lokalpolitikken og nasjonalt som stortingsrepresentant. Han er en prinsipiell politiker som utfordrer når det er nødvendig. En viktig stemme i offentligheten. Noen sier til meg at de synes det er et vanskelig valg, men at de har bestemt seg for hva de vil stemme. Enkelte peker på meg, andre peker på Michael. Og det er noen som ikke har bestemt seg. En tilbakemelding som kommer veldig ofte er at man ikke vil velge. Man ønsker ikke å kvitte seg med noen av oss. Flere har også lurt på hvorfor jeg har mindretallsinnstilling på sjette plass når medlemmenes urnominasjon har satt meg på topp 5, og som nummer to av de mannlige kandidatene. Spørsmålet er blitt stilt mange ganger: Vil jeg prøve meg oppover? Jeg har i utgangspunktet forholdt meg til innstillingen. Det er det jeg har hatt tid og overskudd til i en hverdag preget av mye jobbing kombinert med byssing og bleieskift. Derfor har jeg rett og slett ikke oversikt over hvor mange som har dette ønsket, annet enn at det er en oppfordring jeg har fått flere ganger. På bakgrunn av summen i de tilbakemeldingene jeg har fått og medlemmenes urnominasjon, har jeg bestemt meg for å vurdere om muligheten er der for å søke fjerdeplassen. Det blir i så fall også mot en god kandidat, Mudassar, en fin mann og god politiker som jeg har hatt gleden av å ha hatt som kollega de siste syv årene. Det må jeg nå tenke på. Konklusjonen er uansett denne: Oslo Høyre kommer til å få en sterk liste til 2021-valget. Egentlig ønsker jeg ikke å stå mot noen. Skulle jeg falle ut til slutt vet jeg i alle fall at jeg har tapt mot sterke kandidater som kommer til å gjøre en god jobb for Høyre. Samtidig er det hyggelig å tenke på at medlemmene i urnominasjonen ville jeg skulle fortsette på sikker plass. Folk har fått verre avslutninger enn det.

2020-12-12 19:31:30

Orginalt innlegg på Facebook

Hei, alle. De to siste dagene har vært veldig spesielle. Det nærmer seg nominasjonsmøtet på mandag og telefonene har for alvor kommet. Nominasjonskomiteen har plassert Michael og meg på en delt sjetteplass. Politisk er Michael en mann jeg egentlig ikke ønsker å kjempe mot. Han er en mann jeg har stor respekt for, og jeg vet at det gjelder hele Oslo Høyre. I mange år har han bidratt betydelig for Høyre både i lokalpolitikken og nasjonalt som stortingsrepresentant. Han er en prinsipiell politiker som utfordrer når det er nødvendig. En viktig stemme i offentligheten. Noen sier til meg at de synes det er et vanskelig valg, men at de har bestemt seg for hva de vil stemme. Enkelte peker på meg, andre peker på Michael. Og det er noen som ikke har bestemt seg. En tilbakemelding som kommer veldig ofte er at man ikke vil velge. Man ønsker ikke å kvitte seg med noen av oss. Flere har også lurt på hvorfor jeg har mindretallsinnstilling på sjette plass når medlemmenes urnominasjon har satt meg på topp 5, og som nummer to av de mannlige kandidatene. Spørsmålet er blitt stilt mange ganger: Vil jeg prøve meg oppover? Jeg har i utgangspunktet forholdt meg til innstillingen. Det er det jeg har hatt tid og overskudd til i en hverdag preget av mye jobbing kombinert med byssing og bleieskift. Derfor har jeg rett og slett ikke oversikt over hvor mange som har dette ønsket, annet enn at det er en oppfordring jeg har fått flere ganger. På bakgrunn av summen i de tilbakemeldingene jeg har fått og medlemmenes urnominasjon, har jeg bestemt meg for å vurdere om muligheten er der for å søke fjerdeplassen. Det blir i så fall også mot en god kandidat, Mudassar, en fin mann og god politiker som jeg har hatt gleden av å ha hatt som kollega de siste syv årene. Det må jeg nå tenke på. Konklusjonen er uansett denne: Oslo Høyre kommer til å få en sterk liste til 2021-valget. Egentlig ønsker jeg ikke å stå mot noen. Skulle jeg falle ut til slutt vet jeg i alle fall at jeg har tapt mot sterke kandidater som kommer til å gjøre en god jobb for Høyre. Samtidig er det hyggelig å tenke på at medlemmene i urnominasjonen ville jeg skulle fortsette på sikker plass. Folk har fått verre avslutninger enn det.