R E A C H I N G ⭐️ Jeg var helt mislykka i min første jobb. Det var egentlig en jobb jeg hverken burde søkt på eller fått. Men det var en sånn jobb som «alle» ville ha. Også fikk jeg den! Etter syv intervjuer i konkurranse med veldig mange flinke folk. Det var latterlig godt betalt for en nyutdannet 23-åring. Jeg måtte selvsagt si ja. Første dagen på jobb skulle jeg møte opp i Stockholm. Jeg startet dagen med å brenne hull i den syntetiske blusen jeg hadde kjøpt på Hennes & Mauritz. Og det kom liksom aldri helt på skinner i den jobben etter det. Etter et halvt år måtte jeg slutte. Jeg fikk ikke gode nok «karakterer» på jobben jeg gjorde. Jeg ble riktignok ikke brukt til det jeg var god på, men jeg hadde uansett ikke det som måtte til for å jobbe akkurat der. Jeg må innrømme at det ble et ganske brutalt første møte med arbeidslivet. Frykten for å mislykkes, og for ikke å være god nok, satt faktisk i ganske lenge. Men etter den starten har jeg hatt skikkelig ålreite jobber. Og fått det til ganske bra. På mange måter skulle jeg gjerne hatt et litt mildere møte med arbeidslivet. Men den erfaringen har likevel lært meg så mye, at jeg ikke ville vært det foruten. Selv om jeg 18 år senere kan kjenne hvor tøft det var for 23-årige meg. Så hvorfor forteller jeg denne historien? Jo, fordi jeg håper at det kan være til inspirasjon. At man mislykkes, er ikke det samme som at man _er_ mislykka. Og selv om man mislykkes en gang, kan man fortsatt lykkes senere. Etter alle disse årene har jeg julegaven fra den arbeidsgiveren hengende på veggen. Vi fikk et signert trykk av Bjørg Thorhallsdottir, med tittelen «Reaching». Det rammet jeg inn, og jeg har hatt med meg denne tittelen og det budskapet siden da. Jeg synes det passer godt at hun er rød. Og hun gir meg inspirasjon til å løfte blikket og strekke meg litt ekstra når det trengs ❤️⭐️

2020-12-07 20:59:07

Orginalt innlegg på Facebook

R E A C H I N G ⭐️ Jeg var helt mislykka i min første jobb. Det var egentlig en jobb jeg hverken burde søkt på eller fått. Men det var en sånn jobb som «alle» ville ha. Også fikk jeg den! Etter syv intervjuer i konkurranse med veldig mange flinke folk. Det var latterlig godt betalt for en nyutdannet 23-åring. Jeg måtte selvsagt si ja. Første dagen på jobb skulle jeg møte opp i Stockholm. Jeg startet dagen med å brenne hull i den syntetiske blusen jeg hadde kjøpt på Hennes & Mauritz. Og det kom liksom aldri helt på skinner i den jobben etter det. Etter et halvt år måtte jeg slutte. Jeg fikk ikke gode nok «karakterer» på jobben jeg gjorde. Jeg ble riktignok ikke brukt til det jeg var god på, men jeg hadde uansett ikke det som måtte til for å jobbe akkurat der. Jeg må innrømme at det ble et ganske brutalt første møte med arbeidslivet. Frykten for å mislykkes, og for ikke å være god nok, satt faktisk i ganske lenge. Men etter den starten har jeg hatt skikkelig ålreite jobber. Og fått det til ganske bra. På mange måter skulle jeg gjerne hatt et litt mildere møte med arbeidslivet. Men den erfaringen har likevel lært meg så mye, at jeg ikke ville vært det foruten. Selv om jeg 18 år senere kan kjenne hvor tøft det var for 23-årige meg. Så hvorfor forteller jeg denne historien? Jo, fordi jeg håper at det kan være til inspirasjon. At man mislykkes, er ikke det samme som at man _er_ mislykka. Og selv om man mislykkes en gang, kan man fortsatt lykkes senere. Etter alle disse årene har jeg julegaven fra den arbeidsgiveren hengende på veggen. Vi fikk et signert trykk av Bjørg Thorhallsdottir, med tittelen «Reaching». Det rammet jeg inn, og jeg har hatt med meg denne tittelen og det budskapet siden da. Jeg synes det passer godt at hun er rød. Og hun gir meg inspirasjon til å løfte blikket og strekke meg litt ekstra når det trengs ❤️⭐️