Eldre har mye å bidra med! 💛 Ingeborg Sørhus hjemme på Jørpeland ble veldig viktig for meg i min ungdomstid. I oppveksten min slet mora mi med psykisk sykdom, og jeg kunne lure på om det var min feil, eller om jeg hadde gjort noe galt. Jeg hadde mye sinne i meg på den tida og satt med mange vanskelige spørsmål. Det så Ingeborg, og hun inviterte meg inn. Ingeborg var kanskje ikke veldig stilig i klesveien eller i interiøret hjemme. Men hun hadde tid, omsorg, sitronbrus og mye klokskap. Og hun kunne svare meg på mange av de vanskelige spørsmålene jeg satt med. For eksempel at det ikke var min feil at mor var blitt syk. Det var godt for meg å forstå. Ingeborg var en godt voksen dame, og hun kunne fort ha tenkt "jeg har ikke noe å bidra med til ei sånn ung jente som Olaug med den røffe klesstilen og alt det som hun lurer på". Jeg er evig takknemlig for at hun allikevel turde å invitere meg inn. At hun valgte å bruke tid med meg, viste omsorg, og forklarte meg mange av de tingene som jeg lurte sånn på. Det var utrolig verdifullt for meg. Jeg tenker det er kjempeviktig at vi som samfunn legger til rette for at de livserfaringene, den kunnskapen og visdommen som mange eldre sitter på kommer videre til de neste generasjonene. Flere unge i dag bor kanskje langt unna besteforeldre, og i en hektisk hverdag tror jeg det er mange unge som kunne synes det er verdifullt å møte og snakke med eldre mennesker innimellom. Noen som har tid til å se dem, lytte og snakke med dem. Akkurat sånn som Ingeborg var der for meg. 💛

2020-11-30 08:51:56

Orginalt innlegg på Facebook

Eldre har mye å bidra med! 💛 Ingeborg Sørhus hjemme på Jørpeland ble veldig viktig for meg i min ungdomstid. I oppveksten min slet mora mi med psykisk sykdom, og jeg kunne lure på om det var min feil, eller om jeg hadde gjort noe galt. Jeg hadde mye sinne i meg på den tida og satt med mange vanskelige spørsmål. Det så Ingeborg, og hun inviterte meg inn. Ingeborg var kanskje ikke veldig stilig i klesveien eller i interiøret hjemme. Men hun hadde tid, omsorg, sitronbrus og mye klokskap. Og hun kunne svare meg på mange av de vanskelige spørsmålene jeg satt med. For eksempel at det ikke var min feil at mor var blitt syk. Det var godt for meg å forstå. Ingeborg var en godt voksen dame, og hun kunne fort ha tenkt "jeg har ikke noe å bidra med til ei sånn ung jente som Olaug med den røffe klesstilen og alt det som hun lurer på". Jeg er evig takknemlig for at hun allikevel turde å invitere meg inn. At hun valgte å bruke tid med meg, viste omsorg, og forklarte meg mange av de tingene som jeg lurte sånn på. Det var utrolig verdifullt for meg. Jeg tenker det er kjempeviktig at vi som samfunn legger til rette for at de livserfaringene, den kunnskapen og visdommen som mange eldre sitter på kommer videre til de neste generasjonene. Flere unge i dag bor kanskje langt unna besteforeldre, og i en hektisk hverdag tror jeg det er mange unge som kunne synes det er verdifullt å møte og snakke med eldre mennesker innimellom. Noen som har tid til å se dem, lytte og snakke med dem. Akkurat sånn som Ingeborg var der for meg. 💛