Da Norge ble okkupert 9. april 1940, spilte stortingspresident Carl Joachim Hambro en avgjørende rolle for å sikre at Stortinget kunne overføre sine fullmakter til Kongen og regjeringen slik at Norge ikke kapitulerte for de nazistiske okkupantene, men ble ledet videre fra eksil i London. Etter frigjøringen ledet Hambro det viktige arbeidet med å sette Norge i stand til igjen å styre etter Grunnloven. 24. november ble dette Stortinget oppløst av H.M. Kong Haakon VII, nesten ni år etter at det ble konstituert. For nøyaktig 75 år siden i dag holdt Carl Joachim Hambro sin siste tale som stortingspresident – mer enn 19 år etter at han første gang ble valg: Herre Konge! Deres kongelige Høyhet! Det 89de ordentlige storting har avsluttet sine forhandlinger. Mot sitt ønske og mot sin vilje har dette storting hatt en lengere funksjonstid enn noe tidligere storting. Begivenheter som har satt dype skjel i vår historie og i vårt folks liv, er rullet hen over våre hoder siden Deres Majestet siste gang møtte Stortingets representanter i denne sal. Vi vet at målt med historiens mål har dette storting og dets menn ikke svart til sine egne ønsker og lengsler for land og folk, men vi vet også at alle de representanter som møttes her igjen den 14 juni for å fortsette det avbrutte stortings forhandlinger, den hele tid i alle sine gjerninger, hvor meget enn den enkelte kan ha feilet eller ikke nådd opp til sine egne ønskemål, har vært besjelet av det innerligste ønske for land og folk. Det er 40 år siden Deres Majestet talte de første ord til Norges Storting: ”Jeg lover og sverger å ville regjere Kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud og Hans hellige ord.» I alle de år som siden er gått, har Deres Majestet møtt Stortinget, og for hver gang Deres Majestet har stått ansikt til ansikt med folkets representanter, har det ønske som Stortingets medlemmer har uttalt, vunnet i innerlighet og dybde, og aldri noensinne har folkets representanter med større innerlighet i sin følelse, med større takknemlighet og med større hengivenhet istemt det gamle ønske enn de gjør det i dag: Gud bevare Kongen og fedrelandet! (Foto: Digitalt museum)

2020-11-24 09:59:16

Orginalt innlegg på Facebook

Da Norge ble okkupert 9. april 1940, spilte stortingspresident Carl Joachim Hambro en avgjørende rolle for å sikre at Stortinget kunne overføre sine fullmakter til Kongen og regjeringen slik at Norge ikke kapitulerte for de nazistiske okkupantene, men ble ledet videre fra eksil i London. Etter frigjøringen ledet Hambro det viktige arbeidet med å sette Norge i stand til igjen å styre etter Grunnloven. 24. november ble dette Stortinget oppløst av H.M. Kong Haakon VII, nesten ni år etter at det ble konstituert. For nøyaktig 75 år siden i dag holdt Carl Joachim Hambro sin siste tale som stortingspresident – mer enn 19 år etter at han første gang ble valg: Herre Konge! Deres kongelige Høyhet! Det 89de ordentlige storting har avsluttet sine forhandlinger. Mot sitt ønske og mot sin vilje har dette storting hatt en lengere funksjonstid enn noe tidligere storting. Begivenheter som har satt dype skjel i vår historie og i vårt folks liv, er rullet hen over våre hoder siden Deres Majestet siste gang møtte Stortingets representanter i denne sal. Vi vet at målt med historiens mål har dette storting og dets menn ikke svart til sine egne ønsker og lengsler for land og folk, men vi vet også at alle de representanter som møttes her igjen den 14 juni for å fortsette det avbrutte stortings forhandlinger, den hele tid i alle sine gjerninger, hvor meget enn den enkelte kan ha feilet eller ikke nådd opp til sine egne ønskemål, har vært besjelet av det innerligste ønske for land og folk. Det er 40 år siden Deres Majestet talte de første ord til Norges Storting: ”Jeg lover og sverger å ville regjere Kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud og Hans hellige ord.» I alle de år som siden er gått, har Deres Majestet møtt Stortinget, og for hver gang Deres Majestet har stått ansikt til ansikt med folkets representanter, har det ønske som Stortingets medlemmer har uttalt, vunnet i innerlighet og dybde, og aldri noensinne har folkets representanter med større innerlighet i sin følelse, med større takknemlighet og med større hengivenhet istemt det gamle ønske enn de gjør det i dag: Gud bevare Kongen og fedrelandet! (Foto: Digitalt museum)