På Dagsrevyen i kveld fortalte Trygve og jeg om at vi vil ha en dedikert gjeng-enhet som skal følge bakmenn og gjenger døgnet rundt hele året 24/7/365. Forslaget vårt blir lagt fram for Stortinget på tirsdag, og det var gledelig å se positive reaksjoner fra Ap og Frp. Det tyder på at det kan bli mulig å få flertall, selv om Høyre stritter imot. Gjeng-enheten må jobbe på lang sikt, og vi vil begynne med å foreslå hundre millioner til den i statsbudsjettet for neste år. Urovekkende utvikling Bakgrunnen for forslaget er at vi i de senere årene har opplevd en urovekkende utvikling av kriminelle gjenger i hovedstaden og andre byområder. Den globale MC-kriminelle gjengen Satudarah har etablert seg i Østlandsområdet. Dette utgjør en alvorlig trussel basert på erfaringer fra bl a Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. MC-gjenger utfordrer andre gjengmiljøer som også styrker seg, som Young Guns på Lørenskog. I flere områder i Oslo ser vi dessuten aktive ungdomskriminelle grupper, som om få år kan bli voksne etablerte kriminelle gjenger. Den samme tendensen ser vi i Bergen, Drammen, Trondheim, Follo, Romerike, Grenland, m.fl. Nedbygging av innsatsen Samtidig har den såkalte nærpolitireformen, som er blitt gjennomført fra 2016, ført til at innsatsen mot gjenger og organisert kriminalitet har blitt endret på en uheldig måte. De politifaglige spesialistmiljøene eller seksjonene som jobbet med organisert kriminalitet er fjernet eller kraftig redusert i politidistriktene. De er lagt inn under store felles enheter som håndterer mange ulike former for alvorlig kriminalitet. Resultatet er at man i mindre grad har politi- og påtaleressurser som konsentrerer seg om å avdekke gjengenes virksomhet hele døgnet, hele året, uavhengig av om det skjer en alvorlig hendelse eller ei. Dette holder ikke, for gjengene driver sin multikriminelle virksomhet hele tida. Det handler om narkotika, hvitvasking, arbeidslivskriminalitet, menneskehandel, våpensalg, ID-svindel, bedrageri, datakriminalitet, utpressing, ran, korrupsjon, trusler, torpedovirksomhet, osv. Det fins også eksempler på sammenheng mellom organisert kriminalitet og terror, i form av finansiering, rekruttering, anskaffelse av våpen, falske pass og ID, mm. Farlig å miste kontrollen Som samfunn har vi ikke råd til å risikere at disse multikriminelle nettverkene får etablere seg mer enn de allerede har gjort. Politijuristenes leder Are Skjold-Frykholm har ved flere anledninger advart mot dette og han sa senest i en høring i Stortingets justiskomite 4/11 at: «Det er en skummel utvikling. Slipper man kontrollen med den organiserte kriminaliteten, kan de tunge kriminelle miljøene utvikle seg. Det er en kjempe bekymring fra vår side». Den sittende Regjeringen har verken i Nærpolitireformen, Prop. 61 LS (2014-2015) og Politimeldingen, Meld. St. 29 (2019-2020), eller i de årlige tildelingsbrevene av budsjettmidler til politiet knapt nok nevnt organisert kriminalitet. Ett av utslagene av den manglende prioriteringen er at politi og påtale i sak etter sak har brukt årevis på å få gjengkriminelle stilt for retten, og at de så å si ikke har brukt org krim-paragrafen som gir forhøyede straffer mot dem. Det fører til store strafferabatter på grunn av tidsbruken, og at gjengmedlemmene ganske fort kan være ute på gata igjen, selv etter domfellelse. For eksempel tok det åtte år fra 2012 til 2020 før politiet fikk en sak om medvirkning til drapsforsøk og kidnapping mot den utpekte lederen for Young Bloods opp for domstolen. Den er ennå ikke ferdig. Fra mandag denne uka behandles anken hans i lagmannsretten. Mye kunne vært annerledes om saken hadde kommet for retten kort tid etter at hendelsene fant sted i 2012. Kripos kan operere på tvers Den nevnte gjenglederen ble tatt i Marokko etter internasjonal etterlysning og utlevert til Norge. Kripos sine vellykkede Hubris-aksjoner har vist at bakmennene til den organiserte kriminaliteten i Norge kan sitte langt borte, f.eks. i Dubai, Balkan, Nederland, Pakistan, Spania, Marokko, Litauen eller andre steder. Dette gjør gjengene sterkere fordi de får tilgang på avansert teknologi for hemmelig kommunikasjon, støtte fra utlandet ved voldshendelser, bruk av krypto valuta, osv. Så vi trenger en gjeng-enhet som kan følge gjengene der de opererer -både på tvers av landegrensene og politidistriktene i hele Norge – og på det mørke nettet med krypterte løsninger. Da må den legges hos Kripos. Ingen andre deler av politiet har denne rollen, kunnskapen og erfaringen. Forslagene våre Noen av hovedpunktene vi foreslår i Stortinget er: - En egen gjeng-enhet basert på Kripos med eget budsjett på hundre millioner første året - Enheten må settes opp med nok erfarne politifolk, informantbehandlere, datakyndige mannskaper osv. til å følge gjengene og nettverkene 24/7/365. - Det må inngå tilstrekkelig med etterforskere, påtale-og politijurister i enheten, samt en tilknyttet statsadvokat, slik at de selv kan føre sakene fram til rettslig behandling. -I alle politidistriktene må arbeidet mot organisert kriminalitet og gjenger prioriteres og tilføres ressurser, så de blir i stand til å gjøre sin del av jobben.

2020-11-15 21:41:06

Orginalt innlegg på Facebook

Sp-Vedum vil ha landsdekkende «gjeng-politi»

Senterpartiet vil ha en landsdekkende politienhet som fotfølger kriminelle gjenger. De får støtte fra Ap og Frp.