Hva skjer nå? Vi vet at Trump har jobbet aktivt for å undergrave tilliten til samfunnets institusjoner og andre politikere gjennom mange år. Men det som skjedde i morges, det er langt mer alvorlig. Han mener nå at han har vunnet valget lenge før han har grunnlag for å konkludere, og han ønsker å stoppe tellingen av mange millioner stemmer. Da er du ikke en leder. Da er du ikke politiker. Da er du en dårlig taper. Og Trump har ikke engang tapt ennå. Han er bare redd for å tape. Og vi er mange nå som holder pusten. Demokratiet vårt handler dypest sett om menneskeverd. Det handler om at alle mennesker har like mye rett til å være med og bestemme over samfunnsutviklingen, uavhengig av hvem en er, hva en tjener, hvor en bor eller hvem en kjenner. I et demokrati er stemmeretten helt grunnleggende. Å få stemme ved valg betyr å ha makt. Det betyr å få påvirke din egen hverdag, trygghet og velferd, og dine barns framtid. Det er ekstra viktig for dem som har minst og lever uten sikker inntekt. Det er mange av dem i USA nå. Stemmeretten er et av de vakreste og mest direkte uttrykkene for den humanitære tradisjonen samfunnet vårt er bygget på. Men det har ikke vært en selvfølge, heller ikke i Norge. I Norge har vi vært vant til å tenke at allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898, og for kvinner i 1913. I Norges stemmerettsjubileum i fjor, lærte vi at det ikke stemmer. Ved stortingsvalget i 1915 ble fortsatt 47 000 nordmenn fratatt stemmeretten, fordi de trengte hjelp av fattigkassa. Ved lokalvalget året etter gjaldt det samme 1740 borgere, bare i Kristiania. Min tippoldemor Anna Henriette var blant seks arbeiderkvinner fra Kristiania som i 1916 formelt klaget på å bli fratatt stemmeretten fordi de fikk hjelp av fattigkassa. Deres klagesaker ble historiske, fordi de klarte å få fram hvor urettferdig og urimelig det var. De fleste som ble fratatt stemmeretten var faktisk enker og aleneforsørgende kvinner. De var ofte i jobb, men med lav lønn, som min tippoldemor Anna Henriette. Debatten som disse kvinnene skapte i Stortinget, endte med at Grunnloven ble endret i 1919. Det ble et veiskille. For første gang hadde nå alle myndige mennesker i Norge stemmerett, uavhengig av inntekt og livssituasjon! Det som skjedde etterpå, er en viktig lærdom om demokrati: Ved at de fattigste fikk stemme, ble også de fattiges sak viktigere. Grunnlovsendringen i 1919 var derfor viktig for utviklingen av den norske velferdsstaten slik vi kjenner den i dag, som gir alle rett til skole og helsehjelp. Poenget er dette: Det betyr noe at alle får stemme. Det er ikke bare et godt prinsipp. Det betyr også at sakene og den politikken som disse stemmene ønsker, den får mer verdi. Den får makt. Situasjonen i USA akkurat nå minner oss på at vi kan ikke kan ta demokratiet og tilliten i samfunnet for gitt. Det gjelder også her hjemme. Det er noe som må kjempes for hver eneste dag. Hvis stemmeretten skal gi mening må politikerne og staten respektere hver eneste stemme. Å kreve at mange forhåndsstemmer ikke skal telle, slik Trump nå gjør, er i strid med de mest grunnleggende verdiene i moderne, vestlige samfunn. Vi må også greie å respektere politiske motstandere og demokratiske spilleregler, selv når vi er rykende uenige med hverandre. Det krever mye av oss. Som grønn politiker må jeg for eksempel respektere at Frp-politikeren på nabokontoret er valgt for å kjempe for mer oljesatsing og at raskere veier skal prioriteres foran hensynet til natur og klima, som jeg synes er viktig. Jeg vil bekjempe Frps politikk med all kraft, med argumenter, verdier og fakta. Men samtidig med respekt for at mennesker ser ting helt forskjellig. Dette må vi øve oss på, hver eneste dag. Jeg håpet at dette valget kunne gi en ny retning for USA og for verden. Jeg håpet på et vendepunkt i kampen for å beskytte barna våre mot farlige klimaendringer. Jeg håpet på amerikanernes tilslutning til sterkere internasjonale institusjoner for å beskytte fred og menneskerettigheter. Og jeg håpet på fornyet styrke i kampen mot rasisme og diskriminering i USA. Jeg håper fortsatt, og tror fortsatt at vendepunktet kan komme, hvis Biden vinner valget. Hvis ikke, tenker jeg det blir enda viktigere hva resten av oss gjør. Da er det vi andre som må kjempe enda hardere for endringene verden trenger. Institusjonene i USA er nok sterke, og forhåpentligvis sterke nok til å beskytte demokratiet. Men dette er defitinitvt spennende og avgjørende dager i folkestyrets historie!

2020-11-04 11:06:01

Orginalt innlegg på Facebook