Så er amerikanerne i gang med å stemme på sin neste president. USA er viktig for oss og verden. Men den brede dekningen handler om noe mer, om en dyp interesse for det amerikanske, om det som er likt, men enda mer det som er ulikt og overdrevet, det som begeistrer og det som forarger. Vi fascineres av politikken og kandidatene. Forsøk på å plassere en amerikansk politiker inn i en norsk virkelighet bygget på hva han eller hun mener politisk er ganske meningsløs. Vi blir politikere ut fra hvordan samfunnet har formet oss. Vi driver politikk ut fra hva som er mulig, ut fra hva hva og hvem politikk er til for. Det varierer fra USA til Norge, fra Det hvite hus til SMK, fra kongressen til Stortinget, fra delstatene til våre fylker og regioner. Obama mener dette er det viktigste valget i USAs historie. En sterk melding,m særlig fra ham. Kortversjonen for min del er at jeg tilhører Joe Bidens politiske familie, og heier på ham. Så får vi se. Tre refleksjoner på vei inn i valgnatten: USA i Trumps tid kan ikke bare forklares av Trump. De siste fire årenes oppmerksomhet om USA er knyttet til presidentens stil, ordvalg og handling. Hans manglende interesse for internasjonalt samarbeid og USAs utgang av av internasjonale avtaler og organisasjoner er varemerke Trump. Covid-krisen må være den første globale krisen i nyere tid der USA ikke har søkt en lederrolle. Men utviklingen startet ikke under Trump. USAs lederrolle etter 1945 er i endring. Kinas rolle vil vokse og den neste presidentens forståelse av amerikanske interesser vil avgjøre balansen mellom samarbeid og konfrontasjon. Selv USA kan ikke opprettholde nærvær i alle verdens hjørner. En slags tilbaketrekning startet under Obama. En fundamental endring er at USA er selvforsynt med energi, og den ledende eksportøren i verden av gass. Opplevelsen er at de trenger verden mindre. Slikt endrer forståelsen av amerikanske interesser - og amerikansk politikk, innenriks som utenriks. USA under Trump setter rekord i splittelse. USA har alltid vært mangfold, til tider smeltedigel, men stadig mer splittet og polarisert mellom så mange deler av land og folk. Vi ser voksende ulikheter, mellom de med og uten arbeid, med og uten sosiale rettigheter, mellom hvite eller fargete. Store ulikheter er gift mot omstilling og sosial mobilitet. Omstilling og mobilitet pleide å være amerikanske fortrinn, blir det nå motsatt? Et speil av splittelsen mellom folk er svekkelsen av de politiske institusjonenes evne til å finne samlende og effektive løsninger i møte med samtidens utfordringer. Mange av sårbarhetene kan vi forklare med historie helt tilbake til republikken ble skapt på slutten av 1700-tallet. Den neste presidenten får en formidabel oppgave, ikke bare i å møte verden, men også i å forene i sitt eget land. USA er fortsatt mer enn Trump. En gjenfortelling vil ha det til at et av Trumps mål med å bli president var at han ville bli verdens mest berømte person. Den ambisjonen tror jeg at han har innfridd. Våre sterke meninger om Trump, hans politikk utspill og hans tusenvis av tweets og alternative fakta farger vårt syn på USA. Det er for lettvint. USAs utfordringer og ambisjoner har alltid virket overveldende på andre, særlig på oss europeere. Men utfordringene til tross, USA har også en formidabel kapasitet til å utvikle teknologi, skape allianser og påvirke i verden. Også etter Trump. Så dette er sikkert; USA vil fortsatt oppta oss, fra medienes oppslag og overskrifter ned til de minste detaljer, liketil utformingen av norsk utenriks, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Så - som de sier - Stay tuned!

2020-11-03 17:30:59

Orginalt innlegg på Facebook