NOMINASJONSPROSESSEN I OSLO ARBEIDERPARTI I september ga jeg nominasjonskomiteen i Oslo Arbeiderparti beskjed om at jeg svært gjerne stiller meg til disposisjon for en ny periode på Stortinget. Jeg har stor lyst å fortsette innsatsen for å løfte vår tids viktigste spørsmål, klimakrisen, enda høyere på den politiske dagsorden. I tiåret vi nå går inn i må vi ta tydelige grep om samfunnsutviklingen: grep som svarer på hva vi skal leve av, hvordan vi skal leve, og som sikrer at veien mot et bærekraftig samfunn blir både sosialt og geografisk rettferdig. Dette er en lokal, nasjonal og internasjonal kamp for at jorda skal kunne bli levelig også for våre barn og barnebarn, og det er en kamp vi rett og slett må vinne. Slik jeg ser det, er dette sosialdemokratiets viktigste oppgave i vårt århundre: å forene klima, arbeid og rettferdighet til én helhetlig politikk som folk i bygd og by faktisk kan slutte opp om. Samtidig som jeg bekreftet at jeg gjerne stilte til gjenvalg, informerte jeg nominasjonskomiteen om at jeg i så fall ønsket en sikker plass på stortingslista. Ettersom Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre står først i Oslo, og siden vi naturligvis praktiserer prinsippet om at annenhver kandidat er kvinne og mann, betyr dette i dag i praksis tredjeplassen. Den samme forutsetningen har min gode venn Frode Jacobsen, Oslo Arbeiderpartis leder, stilt. Også han ønsket seg den sikre tredjeplassen. Frode og jeg har hatt en god dialog om dette hele veien. Frode og jeg har vært kamerater og vel forlikte helt siden vi begge trådte våre ungdomssko i AUF i Oslo, og det har vi begge tenkt å fortsette med. Men vi kan jo ikke begge to stå på tredje plass. Nominasjonskomiteen har i kveld informert meg om at de har valgt å foreslå Frode på tredjeplassen på sitt første forslag til stortingsvalgsliste, som nå skal ut til drøfting i lokallagene. Jeg har på min side meddelt komiteen at jeg tar dette til etterretning, og jeg har samtidig bekreftet at jeg ikke ønsker å bli satt lengre ned på lista. I full forståelse med meg har komiteen derfor heller ikke innstilt meg på femteplass, som jeg først ble tilbudt. I første innspillsrunde fikk jeg støtte fra en lang rekke lokallag for at jeg skulle renomineres på sikker plass. Dette varmet og inspirerte. Nå skal nominasjonskomiteens forslag tilbake til lagene for ny behandling, før listas endelige skjebne blir avgjort i nominasjonsmøtet den 1. desember. Om den foreslåtte løsningen skulle vise seg å bli det endelige utfallet av nominasjonen, vil ikke mitt engasjement for Arbeiderpartiet og for sakene vi kjemper for endres på noen måte. Jeg vil uansett utfall stå på for fullt framover, og jeg vil gå inn i den kommende valgkampen med et brennende engasjement for at Norge får en kraftfull, AP-ledet regjering fra neste høst.

2020-11-01 21:16:47

Orginalt innlegg på Facebook

NOMINASJONSPROSESSEN I OSLO ARBEIDERPARTI I september ga jeg nominasjonskomiteen i Oslo Arbeiderparti beskjed om at jeg svært gjerne stiller meg til disposisjon for en ny periode på Stortinget. Jeg har stor lyst å fortsette innsatsen for å løfte vår tids viktigste spørsmål, klimakrisen, enda høyere på den politiske dagsorden. I tiåret vi nå går inn i må vi ta tydelige grep om samfunnsutviklingen: grep som svarer på hva vi skal leve av, hvordan vi skal leve, og som sikrer at veien mot et bærekraftig samfunn blir både sosialt og geografisk rettferdig. Dette er en lokal, nasjonal og internasjonal kamp for at jorda skal kunne bli levelig også for våre barn og barnebarn, og det er en kamp vi rett og slett må vinne. Slik jeg ser det, er dette sosialdemokratiets viktigste oppgave i vårt århundre: å forene klima, arbeid og rettferdighet til én helhetlig politikk som folk i bygd og by faktisk kan slutte opp om. Samtidig som jeg bekreftet at jeg gjerne stilte til gjenvalg, informerte jeg nominasjonskomiteen om at jeg i så fall ønsket en sikker plass på stortingslista. Ettersom Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre står først i Oslo, og siden vi naturligvis praktiserer prinsippet om at annenhver kandidat er kvinne og mann, betyr dette i dag i praksis tredjeplassen. Den samme forutsetningen har min gode venn Frode Jacobsen, Oslo Arbeiderpartis leder, stilt. Også han ønsket seg den sikre tredjeplassen. Frode og jeg har hatt en god dialog om dette hele veien. Frode og jeg har vært kamerater og vel forlikte helt siden vi begge trådte våre ungdomssko i AUF i Oslo, og det har vi begge tenkt å fortsette med. Men vi kan jo ikke begge to stå på tredje plass. Nominasjonskomiteen har i kveld informert meg om at de har valgt å foreslå Frode på tredjeplassen på sitt første forslag til stortingsvalgsliste, som nå skal ut til drøfting i lokallagene. Jeg har på min side meddelt komiteen at jeg tar dette til etterretning, og jeg har samtidig bekreftet at jeg ikke ønsker å bli satt lengre ned på lista. I full forståelse med meg har komiteen derfor heller ikke innstilt meg på femteplass, som jeg først ble tilbudt. I første innspillsrunde fikk jeg støtte fra en lang rekke lokallag for at jeg skulle renomineres på sikker plass. Dette varmet og inspirerte. Nå skal nominasjonskomiteens forslag tilbake til lagene for ny behandling, før listas endelige skjebne blir avgjort i nominasjonsmøtet den 1. desember. Om den foreslåtte løsningen skulle vise seg å bli det endelige utfallet av nominasjonen, vil ikke mitt engasjement for Arbeiderpartiet og for sakene vi kjemper for endres på noen måte. Jeg vil uansett utfall stå på for fullt framover, og jeg vil gå inn i den kommende valgkampen med et brennende engasjement for at Norge får en kraftfull, AP-ledet regjering fra neste høst.