Et innlegg om lekser😐 Her om dagen hadde Aftenposten en leder med tittelen «Lekser har for dårlig rykte». I dag er svaret mitt på trykk under tittelen «Lekser har for godt rykte» (i alle fall har de tydeligvis det i Aftenpostens redaksjon). For: Veldig mange elever og foreldre - og lærere også - opplever leksevirkeligheten som helt annerledes enn det glansbildet som Aftenposten forteller om. Veldig mange familier fortviler over lekser barna ikke forstår - ja, som ikke en gang foreldre forstår. Mange syns leksene virker demotiverende, og at det smitter over på opplevelsen av skolen. Sammen med mengden arbeid etter skoletid, fører lekser ofte til mye stress, frustrasjon og konflikter i familien. Alt dette er dokumentert i forskning. Lekseforsker Kjersti Lien Holte sier for eksempel at det i hennes forskning ikke er funn som viser at lekser fører til mer læring. Tvert imot viser forskningen hennes at lekser forsterker sosiale forskjeller. Faktisk viser forskning (Marte Rønning 2010), at barn fra lavere sosiale og økonomiske lag får dårligere resultater og mestringsfølelse av lekser. I tillegg er det et paradoks at lekser også forsterker demotivasjon og stress for elever fra alle sosiale og økonomiske lag. Dette er et alvorlig signal når elevundersøkelsen igjen viser fallende motivasjon allerede fra 5. trinn. Det er likevel internasjonal forskning som viser at lekser kan føre til læring. Forbeholdet er om leksene som gis er personlig tilpassa, motiverende og overkommelige. Hvor mange norske elever får personlige og tilpassa lekser som fører til motivasjon og læring? Jeg har sett det skje noen steder. Som på Lakkegata skole, hvor elevene fikk valgfrie hjemmeoppdrag, utvikla av lærerne i samarbeid med elevene sjøl. Da ble «lekser» plutselig gøy, og det var en fryd å høre hva elevene sa om opplegget! Andre har gode erfaringer med det som kalles «flipped classroom». Flere og flere skoler begynner nå å innse at lekser ofte virker demotiverende på elevene, og at forskjellene øker når elevene blir avhengige av hjelp hjemme. Derfor er det etablert et nettverk av «leksebevisste skoler» som skal jobbe for at de hjemmeoppgavene som gis virker motiverende, er forståelige og ikke tar så lang tid at de i seg selv tar arbeidslysten fra elevene. Jeg syns det er klokt. I Oslo har vi derfor bestemt oss for at alle skolene skal bli leksebevisste. Motivasjon er jo så utrolig viktig som drivkraft for læring! Vi kan og vet bedre enn å fortsette en så gammeldags praksis som dette i 2020, eller hva tenker dere?

2020-10-11 19:45:11

Orginalt innlegg på Facebook