I dag deltok jeg på høring i Stortinget om endring av straffelovens § 185 om straffbare ytringer. En av deltagerne var Elisabeth Meling som representerte Skeivt Kristent Nettverk. Allerede fra 6-årsalderen opplevde hun en mismatch mellom hva folk oppfattet henne som (gutt) og hvilket kjønn hun selv opplevde at hun var (jente). Først da hun var 40 år kom hun offentlig ut av skapet som trans. Forslaget som ble debattert i dag er om begrepene «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» skal tas inn i straffeloven, slik at også trusler og hatefulle ytringer mot en person på bakgrunn av at de er transpersoner skal omfattes av loven. Allerede er trusler/hatprat på bakgrunn av hudfarge og livssyn forbudt. På 1980-tallet ble også homofil-orientering vernet. Transpersoner er den gruppen av skeive som opplever mest hatprat og hatkriminalitet. Derfor er det på tide at også transpersoner vernes av loven. Ifølge tall fra FRI oppgir ¼ av alle transpersoner at de har vært utsatt for hatefulle ytringer det siste året. I følge FRI oppgir ett prosent av alle spurte i Norge at de har dyttet eller slått en transperson. Forslaget kommer etter at et bredt flertall på Stortinget ba regjeringen legge frem et slikt forslag. Dessverre er endringen sterkt kritisert av noen kristne miljøer – i dag deltok over ti organisasjoner på høringen for å vise sin motstand mot forslaget. De er bekymret for at forkynnelse vil bli straffbart. Denne bekymringen er nok kraftig overdrevet. Homofil legning har vært inkludert i straffebestemmelsen i over 30 år uten at det har satt stopper for trosfriheten og ytringsfriheten. Som Elisabeth Meling sa i høringen i dag: «Vi støtter trosfriheten, selv om den er ødeleggende for oss transpersoner». Høyesterett har slått fast at forkynnelse av bibeltekst ikke rammes av bestemmelsen og det er også satt en veldig høy terskel for hva som er straffbart å uttale – nesten ingen blir dømt etter bestemmelsen. På den andre siden skaper trusler og hatprat mot noen grupper ikke bare frykt hos den som mottar truslene, men også i hele miljøet. Hatefulle ytringer er ofte designet for å skremme hele gruppen av personer, ikke bare den personen ytringen blir fremsatt mot. Derfor bør det være et ekstra vern for noen grupper, blant annet transpersoner.

2020-09-17 21:38:26

Orginalt innlegg på Facebook

I dag deltok jeg på høring i Stortinget om endring av straffelovens § 185 om straffbare ytringer. En av deltagerne var Elisabeth Meling som representerte Skeivt Kristent Nettverk. Allerede fra 6-årsalderen opplevde hun en mismatch mellom hva folk oppfattet henne som (gutt) og hvilket kjønn hun selv opplevde at hun var (jente). Først da hun var 40 år kom hun offentlig ut av skapet som trans. Forslaget som ble debattert i dag er om begrepene «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» skal tas inn i straffeloven, slik at også trusler og hatefulle ytringer mot en person på bakgrunn av at de er transpersoner skal omfattes av loven. Allerede er trusler/hatprat på bakgrunn av hudfarge og livssyn forbudt. På 1980-tallet ble også homofil-orientering vernet. Transpersoner er den gruppen av skeive som opplever mest hatprat og hatkriminalitet. Derfor er det på tide at også transpersoner vernes av loven. Ifølge tall fra FRI oppgir ¼ av alle transpersoner at de har vært utsatt for hatefulle ytringer det siste året. I følge FRI oppgir ett prosent av alle spurte i Norge at de har dyttet eller slått en transperson. Forslaget kommer etter at et bredt flertall på Stortinget ba regjeringen legge frem et slikt forslag. Dessverre er endringen sterkt kritisert av noen kristne miljøer – i dag deltok over ti organisasjoner på høringen for å vise sin motstand mot forslaget. De er bekymret for at forkynnelse vil bli straffbart. Denne bekymringen er nok kraftig overdrevet. Homofil legning har vært inkludert i straffebestemmelsen i over 30 år uten at det har satt stopper for trosfriheten og ytringsfriheten. Som Elisabeth Meling sa i høringen i dag: «Vi støtter trosfriheten, selv om den er ødeleggende for oss transpersoner». Høyesterett har slått fast at forkynnelse av bibeltekst ikke rammes av bestemmelsen og det er også satt en veldig høy terskel for hva som er straffbart å uttale – nesten ingen blir dømt etter bestemmelsen. På den andre siden skaper trusler og hatprat mot noen grupper ikke bare frykt hos den som mottar truslene, men også i hele miljøet. Hatefulle ytringer er ofte designet for å skremme hele gruppen av personer, ikke bare den personen ytringen blir fremsatt mot. Derfor bør det være et ekstra vern for noen grupper, blant annet transpersoner.