Moria-barna: Har Norge nådd bunnen nå? Etter det begredelige kompromisset fra regjeringen om å evakuere barn fra Moria-leiren i Hellas først etter 8-10 andre land har gått foran, trodde jeg knapt det kunne bli verre. Men nå har KrF vært ute og sagt at det er en stor gruppe barn og barnefamilier som de ikke vil hente ut, fordi de kommer fra Afghanistan. Grunnen er at disse tilsynelatende ikke har beskyttelsesgrunnlag (for en påstand!?!) og ikke vil få varig opphold i Norge. De vil jo da senere uansett bli returnert til Afghanistan. Jeg blir helt lamslått av at KrF aksepterer premisset her, at Norge skal fortsette å returnere mennesker til Afganistan og selvmordsbombene i Kabul! Dette er ifølge landeksperter og UNHCR et av verdens farligste regioner, og situasjonen i Kabul har blitt verre de siste årene! I stedet for å la være å hjelpe (også) familier og barn i Moria med tilknytning til Afghanistan, som vel så gjerne kan være de med mest behov, forventer jeg at et parti som KrF kjemper for å forsvare flyktningkonvensjonen og asylretten, og jobber for å få stanset de livsfarlige returene til Afghanistan. Da kan også afghanske barnefamilier på flukt få muligheten til å starte et nytt liv i Norge og begynne og bearbeide traumer. For et barn som var fire år da hun kom til Moria-leiren, og nå er åtte, er uansett tilknytningen til Afghanistan svak og fokus på barnets beste må seire. Tvangsreturer til Afghanistan (inkl Kabul) er sterkt frarådet av UNHCR, og er en praksis kun Norge og to andre europeiske land driver med. MDG har lenge ment at Norge må slutte med dette, og vi vil gjeninnføre det såkalte rimelighetsvilkåret som alle andre land i Europa praktiserer når de skal vurdere om det er forsvarlig å tvangsutsende asylsøkere. For et år siden foreslo jeg nettopp dette sammen med SV og Rødt, men det ble stemt ned av alle andre partier. På mange måter virker det som regjeringen glemmer kjernen i saken her. Barna i Moria har fått livet satt på vent og lever uten helsehjelp og i elendige sanitære forhold på grunn av en flyktningavtale mellom EU og Tyrkia som Norge anerkjenner, og som hindrer asylsøkere i å komme seg også til norskegrensa. Avtalen er i seg selv grotesk, fordi den hindrer mennesker på flukt i å kunne søke asyl i land med velfungerende asylsystemer. I tillegg har den ført til at flyktninger som allerede befant seg i Hellas da avtalen ble inngått, eller som har klart å komme seg over havet irregulært siden, de sitter fast på greske øyer i overfylte leire og får ikke søkt asyl i andre europeiske land. At Norge da bidrar til såkalt relokalisering i Europa av de flyktningene som har havnet mellom stoler og i dag er helt rettsløse og sviktet av verdenssamfunnet, er en naturlig følge av at vi støttet avtalen. Så lenge KrF fortsetter å akseptere at Norge skal være et verstingland i asylpolitikken, lenge etter FrP har gått ut av regjering, ja så har KrF liten troverdighet i at de jobber for de mest sårbare og barnas beste i flyktningsaker. I forrige uke var det fem år siden hele verden fikk se det forferdelige bildet av den kurdiske treåringen Alan Kurdi skylle i land på en strand. Han druknet i Middelhavet sammen med sin mor og storebror, da båten kantret i et desperat forsøk på å komme seg over til Hellas fra Tyrkia, og finne beskyttelse fra IS og et Syria i borgerkrig. Situasjonen i Middelhavet har ikke blitt stort bedre. Spør du meg, er en sterkere, mer forpliktende og mer human europeisk håndtering av økende antall mennesker på flukt en av de største politiske sakene for min generasjon, ved siden av klima- og naturkrisen. Norge må gå foran, for en forutsigbar, human og rettferdig flyktningpolitikk.

2020-09-08 12:59:36

Orginalt innlegg på Facebook