Arbeiderpartiets evige prosjekt Vinteren 2014/15 lå Arbeiderpartiet over 40 prosent på målingene fra november til mars. Årsaken var åpenbar: Høyreregjeringen, med Siv Jensen som finansminister, hadde lagt fram sitt første statsbudsjett. Folk fikk sjokk. Milde skattegaver til millionærer og milliardærer ble kombinert med en rekke stygge kutt for svake grupper. Og alle visste at Arbeiderpartiets verdier er de stikk motsatte. Morten Lüthcke fra Hole ga ofrene for regjeringens politikk et ansikt. I Ringerikes Blad (13/10-14) sto han fram med sin historie. Det vil si, han sto ikke. Han var bundet til rullestol og 100 prosent ufør grunnet en muskelsykdom som gjorde ham avhengig av respirator. Et lyspunkt i tilværelsen var ukentlige bilturer med sjåfør, muliggjort av en bilstønadsordning. Turene gjorde at han kom seg ut av en isolert tilværelse, noe som var hele hensikten med ordningen. Men nå hadde regjeringen fjernet den med et pennestrøk for å spare en – i budsjettsammenheng – slant. Alt monnet i dugnaden for landets rikeste, de som hadde hjulpet høyrepartiene til makten. Heldigvis reagerte velgerne momentant på å få grov urettferdighet – høyrepolitikk på sitt verste - så tydelig demonstrert. Høyre og Frp falt markant på målingene, Arbeiderpartiet gikk tilsvarende opp. Slik holdt det seg lenge, før glemselen seg inn. Politikken ble nemlig ikke endret. Morten Lüthcke døde i 2018, 51 år gammel, uten å ha fått bilordningen tilbake. Hvorfor nevner jeg dette nå? Jo, fordi det sier noe om verdiforskjeller i norsk politikk. Og fordi det sier noe om Arbeiderpartiets varige styrke, nemlig tillit. Da velgerne i 2014/15 reagerte med å gi oss over 40 prosent på målingene i fem måneder, skyldtes det ikke vårt alternative statsbudsjett eller en enkeltuttalelse fra partileder Jonas Gahr Støre. Det skyldtes tillit. Tillit til at Arbeiderpartiet alltid vil jobbe for mer rettferdighet, ikke mindre. Og når Arbeiderpartiet har fått størst oppslutning nasjonalt ved alle valg siden 1927, inkludert kommunevalget i fjor, har det først og fremst handlet om tillit. Tillit til at Arbeiderpartiet alltid vil gjøre det som er mulig for å gi vanlige folk trygghet for arbeid, økonomi og velferd. At vi steg for steg - stein på stein - bygger velferdsstaten og et mer rettferdig Norge. Dette var og er Arbeiderpartiets prosjekt. Det er et evig prosjekt, som krever innsats hver dag. Det er lett å glemme dette når målingene er dårlige. Da kommer det gjerne kritikk om manglende prosjekt og tydelighet, selv om ingenting er endret fra periodene med gode målinger. I den grad noe er endret de siste årene, så er det at Arbeiderpartiet i dag er mer arbeiderparti enn på flere tiår. Med Jonas Gahr Støre som leder har Arbeiderpartiet knyttet sterkere bånd til fagbevegelsen. Skjerpet arbeidslivspolitikken. Løftet ambisjonene for industrien. Tatt et oppgjør med «New Public Management»-tenkningen i offentlig sektor og lederlønnsgaloppen i staten og politikken. Løftet distriktspolitikken og forståelsen av at Arbeiderpartiet ikke kan være et styringsparti uten solid oppslutning i hele landet. Skjerpet landbrukspolitikken, sagt et tydelig nei til EUs jernbanedirektiv og mye mer. Saksfeltet er bredt, og det må det være. Et mer rettferdig Norge, der vanlige folk kjenner trygghet for arbeid, økonomi og velferd, er nemlig et prosjekt som overskrider enkeltsaker. Arbeiderpartiets styrke er at vi har en gjennomarbeidet politikk på alle områder, og ser disse i sammenheng: skole og barnehager, helse og eldreomsorg, politi og forsvar, innvandring og integrering, boligpolitikk og ikke minst: en nærings- og industripolitikk som sikrer og skaper arbeidsplasser, samtidig som vi møter klimautfordringene med en rettferdig politikk som virker. Det er denne helheten som gir oss et samfunn der de aller fleste kan leve gode liv. Norge trenger Arbeiderpartiet tilbake i ledelsen av landet. I skyggen av koronaen, som mitt parti og en statsminister Jonas Gahr Støre hadde håndtert minst like stødig, har en snikende utvikling fått pågå for lenge. Avstanden og urettferdigheten øker – mellom høy og lav, mellom by og land. Over tid blir det undergravende for samholdet og fellesskapsfølelsen vi trenger som nasjon, i møte med nye utfordringer. Åtte år med høyrestyre har vært for mye, tolv år kan gjøre ubotelig skade. Nå er det ett år og halvannen uke igjen til stortingsvalget. Arbeiderpartiet kommer ikke til å presentere et nytt og fancy prosjekt. Vi kommer derimot til å presentere et kraftfullt politisk program for et mer rettferdig Norge, der vanlige folk kjenner trygghet for arbeid, økonomi og velferd. Det er Arbeiderpartiets evige prosjekt. Evig dagsaktuelt, evig moderne, evig riktig.

2020-09-02 20:20:18

Orginalt innlegg på Facebook

(+) Arbeiderpartiet i dag er mer arbeiderparti enn på flere tiår

Vinteren 2014/15 lå Arbeiderpartiet over 40 prosent på målingene fra november til mars. Årsaken var åpenbar: Høyreregjeringen, med Siv Jensen som finansminister, hadde lagt…