Nationen i dag: Høyres landbrukspolitiske talsperson er skeptisk til Klimakurs kjøttkutt-forslag. Hun mener landbruket har vært offensivt ute med andre tiltak. Nå har landbruksnettverketet i Høyre foreslått å stille seg bak landbrukets egen klimaplan om å redusere klimautslippene fram mot 2030. Den planen inkluderer ikke kutt i kjøttproduksjonen, utover de gjeldende kostholdsrådene i Norge. – Å bare gå på rødt kjøtt når det gjelder klimakutt i landbruket, det blir for snevert. Det sier landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Guro Angell Gimse. Trøndelags-politikeren, som er fast inne på Stortinget mens Linda Hofstad Helleland er statsråd, mener landbruket selv har kommet med gode klimatiltak. – Vi synes landbruket selv har sittet i førersetet, og de er den første næringa som har inngått en avtale med regjeringa, og kommet med klimakutt tilsvarende fem millioner tonn CO2-ekvivalenter. Gimse fortalte både om en skepsis til kjøttkutt, skryt til landbrukets klimaengasjement og forslaget om å stille seg bak landbrukets klimaplan da hun var gjest i Landbrukspodden nylig. En podkast som Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag står bak. – Jeg er imponert over landbruket selv, som ufortjent har fått et rykte som klimaversting, sa Gimse i podkasten og hyllet også klimaplanen som Bondelaget og Småbrukarlaget har kommet med. Hun forteller også at Klimakur er en rapport som har skapt furore, også innad i de politiske partiene. – Der skisserer man et kostholdstiltak der man kan kutte veldig mye på at man reduserer hvor mye kjøtt folk spiser. Der tror jeg ikke vi er på riktig retning hvis vi velger det. Det landbruket har vist er forbilledlig, vi trenger ikke som politikere å gå inn å overstyre på dette, sa Gimse. Overfor Nationen sier den landbrukspolitiske talspersonen at dette kunne vært annerledes dersom det hadde vært mangel på initiativ fra landbrukssida. – Hvis næringa ikke hadde vært så fremoverlent som de er, så hadde vi kanskje måttet gå inn å styre mer, men det er et stort klimaengasjement i landbruksorganisasjonene. Vi kan ikke kommer ovenfra og ned og skissere et kutt. Gimse mener det vil gi enorme konsekvenser dersom en skulle føre en politikk som bidrar til at mellom 6500-9000 bondeårsverk blir lagt ned, at ti prosent av arealene gror igjen og at ammekuproduksjonen reduseres med 70 prosent. – Det er en omstilling som vi ikke kan styre den veien Klimakur ønsker. – Hvis markedet ønsker et annet kosthold, så får det være, men slik som det er i dag, så er vi stolte av de landbruksproduktene og kjøttet vi har. Det er faktisk så å si antibiotikafritt, så vi må ikke komme i den situasjonen at vi må importere fra utlandet. Det er ingen som har så bra kjøtt som oss, legger Gimse til. På spørsmål om hun vil skrote Klimakurs forslag om kjøttkutt svarer Gimse følgende: – Landbruket har kommet opp med alternativer som er bedre. Høyre-politikeren mener det blir viktig å bruke jordbruksoppgjørene framover til å bidra til at klimagassutslippene faktiske reduseres. – I år var det et spesielt jordbruksoppgjør som hadde en lavere ramme enn vanlig og omhandlet færre punkter, men de fikk plass til klimatiltak der også. For oss blir det viktig i oppgjørene framover å finne insentiver for et mer miljø- og klimavennlig landbruk.

2020-08-31 11:19:53

Orginalt innlegg på Facebook

Nationen i dag: Høyres landbrukspolitiske talsperson er skeptisk til Klimakurs kjøttkutt-forslag. Hun mener landbruket har vært offensivt ute med andre tiltak. Nå har landbruksnettverketet i Høyre foreslått å stille seg bak landbrukets egen klimaplan om å redusere klimautslippene fram mot 2030. Den planen inkluderer ikke kutt i kjøttproduksjonen, utover de gjeldende kostholdsrådene i Norge. – Å bare gå på rødt kjøtt når det gjelder klimakutt i landbruket, det blir for snevert. Det sier landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Guro Angell Gimse. Trøndelags-politikeren, som er fast inne på Stortinget mens Linda Hofstad Helleland er statsråd, mener landbruket selv har kommet med gode klimatiltak. – Vi synes landbruket selv har sittet i førersetet, og de er den første næringa som har inngått en avtale med regjeringa, og kommet med klimakutt tilsvarende fem millioner tonn CO2-ekvivalenter. Gimse fortalte både om en skepsis til kjøttkutt, skryt til landbrukets klimaengasjement og forslaget om å stille seg bak landbrukets klimaplan da hun var gjest i Landbrukspodden nylig. En podkast som Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag står bak. – Jeg er imponert over landbruket selv, som ufortjent har fått et rykte som klimaversting, sa Gimse i podkasten og hyllet også klimaplanen som Bondelaget og Småbrukarlaget har kommet med. Hun forteller også at Klimakur er en rapport som har skapt furore, også innad i de politiske partiene. – Der skisserer man et kostholdstiltak der man kan kutte veldig mye på at man reduserer hvor mye kjøtt folk spiser. Der tror jeg ikke vi er på riktig retning hvis vi velger det. Det landbruket har vist er forbilledlig, vi trenger ikke som politikere å gå inn å overstyre på dette, sa Gimse. Overfor Nationen sier den landbrukspolitiske talspersonen at dette kunne vært annerledes dersom det hadde vært mangel på initiativ fra landbrukssida. – Hvis næringa ikke hadde vært så fremoverlent som de er, så hadde vi kanskje måttet gå inn å styre mer, men det er et stort klimaengasjement i landbruksorganisasjonene. Vi kan ikke kommer ovenfra og ned og skissere et kutt. Gimse mener det vil gi enorme konsekvenser dersom en skulle føre en politikk som bidrar til at mellom 6500-9000 bondeårsverk blir lagt ned, at ti prosent av arealene gror igjen og at ammekuproduksjonen reduseres med 70 prosent. – Det er en omstilling som vi ikke kan styre den veien Klimakur ønsker. – Hvis markedet ønsker et annet kosthold, så får det være, men slik som det er i dag, så er vi stolte av de landbruksproduktene og kjøttet vi har. Det er faktisk så å si antibiotikafritt, så vi må ikke komme i den situasjonen at vi må importere fra utlandet. Det er ingen som har så bra kjøtt som oss, legger Gimse til. På spørsmål om hun vil skrote Klimakurs forslag om kjøttkutt svarer Gimse følgende: – Landbruket har kommet opp med alternativer som er bedre. Høyre-politikeren mener det blir viktig å bruke jordbruksoppgjørene framover til å bidra til at klimagassutslippene faktiske reduseres. – I år var det et spesielt jordbruksoppgjør som hadde en lavere ramme enn vanlig og omhandlet færre punkter, men de fikk plass til klimatiltak der også. For oss blir det viktig i oppgjørene framover å finne insentiver for et mer miljø- og klimavennlig landbruk.