Noe av det som gjør meg mest opprørt og lei meg er når barn og unge utsettes for skremmende vold og overfall. Idag har borettslagleder Lise (bildet) og jeg hatt en lang god prat med en gutt som nylig har opplevd dette to dager på rad. En gjeng på fem stykker som er eldre enn han, har gått løs på han og sparket og slått, til og med med en jernstang. De tror de er tøffe, men er det noe mere feigt og ynkelig enn å være mange som flyr på en som er yngre enn dem? Gutten fortalte at en i den feige gjengen også filmet det, slik disse miljøene pleier å gjøre, for å bruke det i sosiale medier. Han er dessverre ikke den eneste som har opplevd dette rundt i byen. Det kommer jevnlig meldinger om slike hendelser, og mange går også under radaren, fordi ofrene blir truet til ikke å «snitche». Da skal de komme tilbake å gjøre noe enda verre. Vi skal ikke ha det sånn noe sted i byen vår at ikke barn og unge kan gå trygt ute. Hvert tilfelle av ran og overfall må tas på største alvor, selv om personskadene ikke er store. Hva kan gjøres? 1. Politiet må følge opp offeret og familien ikke bare når volden er skjedd, men i de vanskelige dagene og ukene som kommer. De må raskt gjennomføre avhør og samtaler med mistenkte gjerningsmenn og deres foreldre. Sakene må anmeldes av politiet for å unngå belastning på offeret, og det bør gjøres selv om skadene ikke er store. 2. Det er viktig med hurtige reaksjoner og politiet må sette inn forebyggende tiltak for å hindre gjentakelse, i påvente av rettslige prosesser. Det kan være å nedlegge midlertidig besøksforbud for de mistenkte overfor offeret, å bli enige med foreldrene deres om faste innetider, å oppsøke dem jevnlig for å samtale og vise at politiet følger med, mm. 3. Skolene må ta sitt ansvar for å følge opp elever som er involvert i voldshandlinger. Ofte vil det også skje hendelser i skolegården og klassen, så skolene har like stor interesse av å gjøre noe med problemet. Det trengs tiltak for å ta tak i både de enkelte gjerningsmenn og den voldsdyrkende gangster-kulturen som spres i sosiale medier. 4. Foreldrene til barn og unge som driver med vold og ran, må stille opp og ta sitt ansvar. Noen gjør alt de kan, men det er også noen som svikter. Politi, skole, barnevern og borettslag må samarbeide med foreldrene, og si klart ifra hva som forventes. Det kan ikke godtas at de melder seg ut. I mange tilfeller vil det å få med foreldrene, være avgjørende for hvordan det går med de unge voldsutøverne. 5. Så lenge vi har nærmiljøer og borettslag som reagerer sterkt når noe skjer, er jeg optimist. Det farligste er å skyve ting under teppet, eller tenke at det skjer så mye at det ikke hjelper å si ifra. Det er de stedene i byen der vi ikke får reaksjoner når vold og overfall skjer, som jeg er mest bekymret for. Jeg har stor respekt og sans for borettslagsledere som Lise som ikke sover i timen og sier klart ifra. La oss støtte dem og gjøre alt vi kan alle sammen!

2020-08-30 21:25:53

Orginalt innlegg på Facebook

Noe av det som gjør meg mest opprørt og lei meg er når barn og unge utsettes for skremmende vold og overfall. Idag har borettslagleder Lise (bildet) og jeg hatt en lang god prat med en gutt som nylig har opplevd dette to dager på rad. En gjeng på fem stykker som er eldre enn han, har gått løs på han og sparket og slått, til og med med en jernstang. De tror de er tøffe, men er det noe mere feigt og ynkelig enn å være mange som flyr på en som er yngre enn dem? Gutten fortalte at en i den feige gjengen også filmet det, slik disse miljøene pleier å gjøre, for å bruke det i sosiale medier. Han er dessverre ikke den eneste som har opplevd dette rundt i byen. Det kommer jevnlig meldinger om slike hendelser, og mange går også under radaren, fordi ofrene blir truet til ikke å «snitche». Da skal de komme tilbake å gjøre noe enda verre. Vi skal ikke ha det sånn noe sted i byen vår at ikke barn og unge kan gå trygt ute. Hvert tilfelle av ran og overfall må tas på største alvor, selv om personskadene ikke er store. Hva kan gjøres? 1. Politiet må følge opp offeret og familien ikke bare når volden er skjedd, men i de vanskelige dagene og ukene som kommer. De må raskt gjennomføre avhør og samtaler med mistenkte gjerningsmenn og deres foreldre. Sakene må anmeldes av politiet for å unngå belastning på offeret, og det bør gjøres selv om skadene ikke er store. 2. Det er viktig med hurtige reaksjoner og politiet må sette inn forebyggende tiltak for å hindre gjentakelse, i påvente av rettslige prosesser. Det kan være å nedlegge midlertidig besøksforbud for de mistenkte overfor offeret, å bli enige med foreldrene deres om faste innetider, å oppsøke dem jevnlig for å samtale og vise at politiet følger med, mm. 3. Skolene må ta sitt ansvar for å følge opp elever som er involvert i voldshandlinger. Ofte vil det også skje hendelser i skolegården og klassen, så skolene har like stor interesse av å gjøre noe med problemet. Det trengs tiltak for å ta tak i både de enkelte gjerningsmenn og den voldsdyrkende gangster-kulturen som spres i sosiale medier. 4. Foreldrene til barn og unge som driver med vold og ran, må stille opp og ta sitt ansvar. Noen gjør alt de kan, men det er også noen som svikter. Politi, skole, barnevern og borettslag må samarbeide med foreldrene, og si klart ifra hva som forventes. Det kan ikke godtas at de melder seg ut. I mange tilfeller vil det å få med foreldrene, være avgjørende for hvordan det går med de unge voldsutøverne. 5. Så lenge vi har nærmiljøer og borettslag som reagerer sterkt når noe skjer, er jeg optimist. Det farligste er å skyve ting under teppet, eller tenke at det skjer så mye at det ikke hjelper å si ifra. Det er de stedene i byen der vi ikke får reaksjoner når vold og overfall skjer, som jeg er mest bekymret for. Jeg har stor respekt og sans for borettslagsledere som Lise som ikke sover i timen og sier klart ifra. La oss støtte dem og gjøre alt vi kan alle sammen!