Som mor er denne saken så vond å lese. Rasisme finnes i Norge, og er en grov krenkelse av menneskeverdet. «Jeg skulle ønske jeg ikke var brun, jeg skulle ønske jeg var lys i huden og hadde rett hår» Det river i meg å lese at Nina måtte høre disse ordene fra sin tre år gamle sønn. At barnet ditt ønsker seg et annet utseende, kun på grunn av andres holdninger. For disse holdningene finnes. Den siste tiden har vist, illustrert ved flere historier, at under overflaten strømmer det skadelige holdninger mot dem som er født med en annen hudfarge enn lys. De finnes i form av voldshandlinger og hatytringer, men de finnes i oss alle i form av små ord, blikk og tanker som bevisst eller ubevisst skaper avstand mellom oss. Jeg tror på et menneskesyn som forteller meg at absolutt alle liv har evig verdi kun fordi de finnes. Jeg drømmer også om et felleskap med enkeltmennesker som lever dette ut hver dag. Da er det vårt ansvar som medmennesker å lære og forstå hvilken sammenheng vi er født inn i. Mitt ansvar å reflektere over hva som former mine tanker, hva som ligger bak mine blikk og hvilke holdninger som ligger til grunn for mine ord. Vil vi ha et samfunn med plass til absolutt alle, må vi begynne med oss selv.

2020-06-10 22:00:40

Orginalt innlegg på Facebook

Som treåring spurte Max hvorfor han var brun: - Mammahjertet blør

Nina Bull Jørgensen trodde ikke at rasisme var fortsatt et problem i Norge. Det var helt til hun fikk sønnen Max, som har en pappa fra Mosambik.