Jeg skal være litt personlig i kveld. Siden påske har jeg tenkt mye. Jeg har vært i tvil om jeg ville fortsette å ha ansvaret for innvandringspolitikken. Det er to årsaker, den ene er tid. I partiprogramkomiteen har jeg ansvaret for arbeidet med tillitsreform. Det handler om velferdsstaten for oss alle, og hverdagen for dem som jobber der. Mange yrkesgrupper setter sin lit til at Arbeiderpartiet skal få gjort noe med unødvendige rapporteringskrav og overstyring på detaljnivå. Oppgaven er stor og komplisert, jobben må gjøres ordentlig. Den siste tiden har jeg hatt 11 innspillsmøter med ulike organisasjoner. Det har vært utfordrende å kombinere med flyktningpolitikk ‪24/7‬, som det har vært snakk om de siste to ukene. Og da kommer jeg til den andre årsaken: Belastningen med å stå i disse diskusjonene. Det å bli kalt «Frp-er» og «en mørk flekk» i partiet, når det er Arbeiderpartiets politikk jeg presenterer, er kanskje noe man bare skal le av. Det å bli beskyldt for å være «inhuman», når man presenterer denne politikken, er mer egnet til å bli oppgitt over. Arbeiderpartiets flyktningpolitikk er mer human og mer solidarisk enn det partier til både venstre og høyre for oss står for. Hvorfor det er slik, er redegjort for i talløse kronikker og i partiets migrasjonspolitiske plattform. Som ble enstemmig vedtatt av landsmøtet i 2019, etter den grundigste og mest kunnskapsbaserte prosessen som noen partiorganisasjon har gjennomført om temaet. Enda verre er det å bli utsatt for karakteristikker av typen «stigetrekker» og «Onkel Tom» - symbolet på underkastelse for den hvite mann. Det forventes at en med min bakgrunn skal si ja til alle. I dette ligger implisitt at ingen med innvandrerbakgrunn kan delta i norsk politikk. Ingen partier sier nemlig ja til fri innvandring, alle partier mener at noen – selv om de desperat ønsker å komme hit - må få nei. Dessverre har vi mange som holder kjeft om dette til daglig, men roper ut om inhumanitet etter tv-innslag. Selv trenger jeg ikke tv-innslag for å få vekket humane instinkter. Jeg var selv et barn på flukt, og var like virkelig som dem som havnet på tv. Jeg ser millionene som trenger vår hjelp, og vil at den hjelpen Norge ser seg i stand til å gi, skal komme flest mulig av dem til gode. Det er også Arbeiderpartiets politikk. Selv om skjellsordene går innpå meg, har jeg kommet til at jeg vil fortsette. Det trengs en tydelig stemme for en innvandringspolitikk basert på gjennomtenkt humanitet og solidaritet. Jeg kommer ikke til å endre debattform, og jeg kan ikke endre utseende eller bakgrunn. Jeg vil fortsette å kjempe for en solidarisk flyktningpolitikk og en sosialdemokratisk velferdsstat som gir muligheter for alle. Til alle dere som har sendt meldinger og ringt, takk dere er topp! Dere er en viktig grunn på hvorfor jeg landet på å fortsette. Kampen fortsetter. God helg!

2020-04-25 20:15:59

Orginalt innlegg på Facebook