Min mormor var tjenestepike, barnepike, stuepike, servitør. Mamma var sekretær, pappa rørlegger. Jeg har jobbet som garderobevakt og sekretær. Jeg bare lurer på - hvor kommer denne holdningen om at ingen "ser" hvor viktige andres arbeidsplasser er fra? De tar i så fall utgangspunkt i en virkelighet jeg ikke er en del av. For meg har alltid alle oppgaver vært en del av at vår verden går rundt. Jeg kunne aldri vært bussjåfør. Eller lege. Begge er viktige for meg. Den ene daglig. Den andre sjeldnere, men da mer akutt. Enten er de som skriver slikt fullstendig virkelighetsfjerne - eller så later de som at vi andre er det og at DE plutselig har fått en innsikt vi andre ikke har. Uansett. Spar oss. Men ja, kanskje vi nå lærer verdien av arbeid. Jo mer vi alle bidrar, jo mer velferd får vi tilbake. Alle er viktige. Alle kan litt. Når vi løfter i fellesskap så løfter vi oss selv. Fellesskapet er til for å løfte individet!

2020-03-25 01:04:11

Orginalt innlegg på Facebook

Nå ser vi hvor viktige folk flest er

Bussjåføren, renholderen, vaktmesteren, læreren, legen, sjåføren og kioskeieren har ikke noe valg. Hen må på jobb.