I morgen er det persisk nyttår Nowruz. Som betyr ny dag. Iranere, kurdere, afghanere, Tajikere og mange andre ønsker året 1399 velkommen. Til vanlig pleier vi å ha Haftsin, hjemme hos oss i Drammen. Der vi pynter det tradisjonsrike nyttårsbordet med produkter som symboliserer god helse og velstand. Men ikke i år. Vi lever i en uvirkelig tid. I Iran hvor jeg er født er det ingen feiring og glede. De ligger nå blant toppen i verden på pandemi utbruddet. Et land uten et velferdsstat. Et land der regimets folk reiser til trygge øyer i landet, mens vanlige folk som ikke har råd til å betale for privat helsevesen kan dø. Et land som før utbruddet har snart lagt bak seg et år med økonomisk stagnasjon, der vanlige arbeidsfolk står med lua i handen. Et regime som slo ihjel unge mennesker som krevde frihet og demokrati. En av mine helter i livet er bestefar. Han gikk bort noen år før jeg ble valgt inn på stortinget. Han tilhørte arbeiderklassen og jobbet i jernbanen under Sjahen. Han og bestemor forsørget en familie på 8. Jeg husker alle historiene bestefar delte med oss om Nowruz i Iran. Til nyttår var det fest og gaver i mange dager også for arbeiderklassen. Slik er det ikke lenger. Bestefar aksepterte aldri at jeg ble med i politikken. Han levde i et land der politikken hadde tatt fra han det viktigste i livet, nærhet til barn og barnebarn. Et land der noen beriket seg selv på bekostning av fellesskapet. Jeg har vokst opp i et land, der politikken har bygd opp fellesskapet og velferdsstaten. Det gjør oss rustet til å møte en vanskelig tid mye bedre enn de fleste andre land. Norge❤️ Jeg håper årets Nowruz 1399 kan bli en virkelig «Ny dag» for vår felles helse, der verden blir kvitt viruset. Det unge iranere trenger mye mer en velstand er å endelig få oppfylt dere kamp for å leve i et land med demokrati og frihet❤️ Håper jeg kan skriver mye hyggeligere Nowruz hilsen for året 1400. Der Nowruz igjen er fylt med glede, fest og gaver. Ta vare❤️

2020-03-19 19:31:48

Orginalt innlegg på Facebook

I morgen er det persisk nyttår Nowruz. Som betyr ny dag. Iranere, kurdere, afghanere, Tajikere og mange andre ønsker året 1399 velkommen. Til vanlig pleier vi å ha Haftsin, hjemme hos oss i Drammen. Der vi pynter det tradisjonsrike nyttårsbordet med produkter som symboliserer god helse og velstand. Men ikke i år. Vi lever i en uvirkelig tid. I Iran hvor jeg er født er det ingen feiring og glede. De ligger nå blant toppen i verden på pandemi utbruddet. Et land uten et velferdsstat. Et land der regimets folk reiser til trygge øyer i landet, mens vanlige folk som ikke har råd til å betale for privat helsevesen kan dø. Et land som før utbruddet har snart lagt bak seg et år med økonomisk stagnasjon, der vanlige arbeidsfolk står med lua i handen. Et regime som slo ihjel unge mennesker som krevde frihet og demokrati. En av mine helter i livet er bestefar. Han gikk bort noen år før jeg ble valgt inn på stortinget. Han tilhørte arbeiderklassen og jobbet i jernbanen under Sjahen. Han og bestemor forsørget en familie på 8. Jeg husker alle historiene bestefar delte med oss om Nowruz i Iran. Til nyttår var det fest og gaver i mange dager også for arbeiderklassen. Slik er det ikke lenger. Bestefar aksepterte aldri at jeg ble med i politikken. Han levde i et land der politikken hadde tatt fra han det viktigste i livet, nærhet til barn og barnebarn. Et land der noen beriket seg selv på bekostning av fellesskapet. Jeg har vokst opp i et land, der politikken har bygd opp fellesskapet og velferdsstaten. Det gjør oss rustet til å møte en vanskelig tid mye bedre enn de fleste andre land. Norge❤️ Jeg håper årets Nowruz 1399 kan bli en virkelig «Ny dag» for vår felles helse, der verden blir kvitt viruset. Det unge iranere trenger mye mer en velstand er å endelig få oppfylt dere kamp for å leve i et land med demokrati og frihet❤️ Håper jeg kan skriver mye hyggeligere Nowruz hilsen for året 1400. Der Nowruz igjen er fylt med glede, fest og gaver. Ta vare❤️