Mange fartøy som seiler på norske hav og på oppdrag langs den norske kysten har i dag utenlandske sjøfolk på lønninger man ikke kan leve av i Norge. Vi hører eksempler på ekstremt lave lønninger – ned i 35 kroner timen – også på skip som går mellom norske havner. En av konsekvensene er at færre nordmenn har lyst til å jobbe på sjøen, og at kompetanse og arbeidskraft vi trenger i framtiden, går tapt. De fleste har det bra på jobb i Norge, men norske lønns- og arbeidsvilkår er under press i mange bransjer. Vi får oftere og oftere høre om innleie, lønnsdumping, lønnstyveri og usikre kontrakter. Dette rammer arbeidsfolk, men det er også en trussel mot et ordnet og organisert arbeidsliv og den norske modellen. Den norske modellen har som en grunnleggende forutsetning at vi praktiserer norske lønns- og arbeidsvilkår for folk lå jobb i Norge. I årene som kommer, skal vi utvikle havnasjonen Norge og skape nye arbeidsplasser på sjøen og langs kysten. Sjøfolkene er helt avgjørende for hele den norske maritime næringen, som både i dag og fremover skal skape store verdier og inntekter for Norge. Da mener vi i Arbeiderpartiet at vi må sørge for at disse arbeidsplassene gir en lønn man kan leve av i Norge. At det er dyrt å betale folk en anstendig lønn, har alltid vært et argument for å la være. Vi hørte det da oljealderen startet i Norge på 70-tallet. Men det er et dårlig argument. Dette handler om rettferdighet, om hvilket arbeidsmarked vi ønsker oss. Det er også smart: Vi får stabil, kompetent og omstillingsvillig arbeidskraft. Det som er bra for arbeidsfolk, er som regel bra for businessen. I dag stilte jeg spørsmål til Erna Solberg om hva regjeringen gjør for å sørge for at ungdom som vokser opp langs kysten, skal ha lyst og mulighet til å vende seg mot sjøen for arbeid. Om hun faktisk ønsker norske lønns- og arbeidsvilkår til sjøs. Jeg ble dessverre ikke så mye klokere av svaret jeg fikk.

2020-02-12 13:29:12

Orginalt innlegg på Facebook

Mange fartøy som seiler på norske hav og på oppdrag langs den norske kysten har i dag utenlandske sjøfolk på lønninger man ikke kan leve av i Norge. Vi hører eksempler på ekstremt lave lønninger – ned i 35 kroner timen – også på skip som går mellom norske havner. En av konsekvensene er at færre nordmenn har lyst til å jobbe på sjøen, og at kompetanse og arbeidskraft vi trenger i framtiden, går tapt. De fleste har det bra på jobb i Norge, men norske lønns- og arbeidsvilkår er under press i mange bransjer. Vi får oftere og oftere høre om innleie, lønnsdumping, lønnstyveri og usikre kontrakter. Dette rammer arbeidsfolk, men det er også en trussel mot et ordnet og organisert arbeidsliv og den norske modellen. Den norske modellen har som en grunnleggende forutsetning at vi praktiserer norske lønns- og arbeidsvilkår for folk lå jobb i Norge. I årene som kommer, skal vi utvikle havnasjonen Norge og skape nye arbeidsplasser på sjøen og langs kysten. Sjøfolkene er helt avgjørende for hele den norske maritime næringen, som både i dag og fremover skal skape store verdier og inntekter for Norge. Da mener vi i Arbeiderpartiet at vi må sørge for at disse arbeidsplassene gir en lønn man kan leve av i Norge. At det er dyrt å betale folk en anstendig lønn, har alltid vært et argument for å la være. Vi hørte det da oljealderen startet i Norge på 70-tallet. Men det er et dårlig argument. Dette handler om rettferdighet, om hvilket arbeidsmarked vi ønsker oss. Det er også smart: Vi får stabil, kompetent og omstillingsvillig arbeidskraft. Det som er bra for arbeidsfolk, er som regel bra for businessen. I dag stilte jeg spørsmål til Erna Solberg om hva regjeringen gjør for å sørge for at ungdom som vokser opp langs kysten, skal ha lyst og mulighet til å vende seg mot sjøen for arbeid. Om hun faktisk ønsker norske lønns- og arbeidsvilkår til sjøs. Jeg ble dessverre ikke så mye klokere av svaret jeg fikk.