En sprek venn av meg fyller 40 år. Et norsk landbruks- og industrieventyr. Gratulera med dagen kjære Grandiosa. For vi snakker ekte kjærlighet. Vi mennesker er ulike. Det gjelder også våre matvaner. Noen foretrekker, og har råd til, å jobbe seg gjennom 12 retter med vinpakke på restaurant med stjerner på døra og bladgull på desserten. For andre er det både kjedelig og meningsløst med mat som er tilberedt med pinsett og pipette, og som det tar lengre tid å presentere enn å spise. Andre insisterer på norsk tradisjonsmat laget fra bunnen hjemme på kjøkkenbenken. Kjøttet skal handles inn som hele eller halve skrotter og selv et snev av Maizena i sausen gir stryk i kategorien «skikkelig mat.» Siden vi alle tross alt har stor respekt for myndighetene så står den statlige menyen innprentet gjennom generasjoner, ved hjelp av heimkunnskap og statsfinasiert TV-kjøkken, sterkt. Her er det helsedirektoratets kostsirkel med kokt torsk, eritreisk gryte fra internasjonal dag, kanelruller og appelsinris til dessert som gjelder. Det er i spennet mellom disse tre typene snobberi og idealer de fleste av oss skal leve våre liv med jobb, fotballtreninger, lekser, dugnader og husarbeid. Det krever at vi enkelte ganger kan finne praktiske og gode løsninger. For mange av oss heter da løsningen Toro, Fjordland eller Grandiosa. Det er helt i orden og det er faktisk mat. Det kan også være både sunt og hyggelig. Helse handler om mat, men like mye om måltidet. Familien som samler seg rundt bordet og samtalen har både en sosial og helsemessig betydning. Det gjelder også når retten som serveres er Grandiosa. Diskusjonen om hvem som skal ha stykket med færrest paprikabiter på er minst like verdifull som konversasjonen som føres over hvit duk om Kafkas rolle i det postmoderne samfunn. Grandiosa er også politikk. Den norske næringsmiddelindustrien, enten det er snakk om Fjordland, Toro eller Grandiosa, bruker i stor grad råvarer fra norske bønder. Det gir arbeidsplasser både på traktoren og på fabrikken. For oss som er glad i norsk landbruk og norske arbeidsplasser så er det rett og slett snakk om «ekte kjærlighet.» Verdivalget står ikke mellom Grandiosa, fårikål og trøfler.Det står mellom norsk mat og importert mat. Det handler om norske Toro eller importert Knorr. Det handler om norske Fjordland kjøttkaker mot Findus Lasagne med eller uten hestekjøtt. Eller selve finalekampen: Grandiosa fra Stranda eller tyskeren Dr. Oetker. Da sier jeg som i reklamen: «Respekt for Grandiosa!» Jeg sier det av respekt for norske råvarer, norske arbeidsplasser og norsk familiehygge. «I will always love you Grandiosa».

2020-02-11 17:42:15

Orginalt innlegg på Facebook

En sprek venn av meg fyller 40 år. Et norsk landbruks- og industrieventyr. Gratulera med dagen kjære Grandiosa. For vi snakker ekte kjærlighet. Vi mennesker er ulike. Det gjelder også våre matvaner. Noen foretrekker, og har råd til, å jobbe seg gjennom 12 retter med vinpakke på restaurant med stjerner på døra og bladgull på desserten. For andre er det både kjedelig og meningsløst med mat som er tilberedt med pinsett og pipette, og som det tar lengre tid å presentere enn å spise. Andre insisterer på norsk tradisjonsmat laget fra bunnen hjemme på kjøkkenbenken. Kjøttet skal handles inn som hele eller halve skrotter og selv et snev av Maizena i sausen gir stryk i kategorien «skikkelig mat.» Siden vi alle tross alt har stor respekt for myndighetene så står den statlige menyen innprentet gjennom generasjoner, ved hjelp av heimkunnskap og statsfinasiert TV-kjøkken, sterkt. Her er det helsedirektoratets kostsirkel med kokt torsk, eritreisk gryte fra internasjonal dag, kanelruller og appelsinris til dessert som gjelder. Det er i spennet mellom disse tre typene snobberi og idealer de fleste av oss skal leve våre liv med jobb, fotballtreninger, lekser, dugnader og husarbeid. Det krever at vi enkelte ganger kan finne praktiske og gode løsninger. For mange av oss heter da løsningen Toro, Fjordland eller Grandiosa. Det er helt i orden og det er faktisk mat. Det kan også være både sunt og hyggelig. Helse handler om mat, men like mye om måltidet. Familien som samler seg rundt bordet og samtalen har både en sosial og helsemessig betydning. Det gjelder også når retten som serveres er Grandiosa. Diskusjonen om hvem som skal ha stykket med færrest paprikabiter på er minst like verdifull som konversasjonen som føres over hvit duk om Kafkas rolle i det postmoderne samfunn. Grandiosa er også politikk. Den norske næringsmiddelindustrien, enten det er snakk om Fjordland, Toro eller Grandiosa, bruker i stor grad råvarer fra norske bønder. Det gir arbeidsplasser både på traktoren og på fabrikken. For oss som er glad i norsk landbruk og norske arbeidsplasser så er det rett og slett snakk om «ekte kjærlighet.» Verdivalget står ikke mellom Grandiosa, fårikål og trøfler.Det står mellom norsk mat og importert mat. Det handler om norske Toro eller importert Knorr. Det handler om norske Fjordland kjøttkaker mot Findus Lasagne med eller uten hestekjøtt. Eller selve finalekampen: Grandiosa fra Stranda eller tyskeren Dr. Oetker. Da sier jeg som i reklamen: «Respekt for Grandiosa!» Jeg sier det av respekt for norske råvarer, norske arbeidsplasser og norsk familiehygge. «I will always love you Grandiosa».