TREDOBLING AV UNGE GJENGANGERE: Det alvorlige bakteppet for gårsdagens overfylte folkemøte i Groruddalstinget var at ungdomskriminaliteten i Oslo fortsetter å øke kraftig for fjerde år på rad. Antall gjengangere under 18 år var 224 i 2019 mot 88 i 2015 i daværende Oslo politidistrikt. Altså opp imot en tredobling. I Groruddalen var det i fjor 180 anmeldte saker som gjelder vold begått av unge i alderen 15-17 år. Altså i gjennomsnitt en voldshandling med unge gjerningsmenn annenhver dag. Det merkes i mange nærmiljøer. STORE MØRKETALL: Vi må også huske at mørketallene vil være særlig høye når det gjelder barne- og ungdomskriminalitet. Det siste man skal gjøre i disse miljøene er å «sniche» eller å snakke med politiet. For ikke å snakke om å anmelde saker. Da blir det ofte trusler og hevn og endrede forklaringer. De som vil hevde seg i miljøet må gjøre opp sjøl og ikke blande inn politiet. Sånn er kodeksen. Så det er dessverre fare for at den anmeldte ungdomskriminaliteten bare er toppen av isfjellet. SJU KONKRETE PUNKTER: Vi i Groruddalstinget tar dette på største alvor. Det blir ofte slik at diskusjoner om kriminalitet blant unge preges av generelle innlegg om å satse på barnehage, grunnskole, bedre forebygging mm, pluss at mange vil ha fram at de det store flertallet unge er lovlydige. Alt dette er selvsagt bestandig viktig og riktig. Men denne gang håper vi å få en diskusjon om hvilke konkrete tiltak som kan hjelpe på den faktiske økningen i ungdomskriminalitet vi har her og nå. Derfor har styret i Groruddalstinget satt opp sju konkrete punkter som innspill til den nye handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet som regjeringen jobber med. På folkemøtet i går overleverte vi dem til statsminister Erna Solberg, som deltok aktivt og engasjert i paneldebatten, se bildet. De lyder: 1)Foreldrenes ansvar: - Vi er avhengige at foreldrene stiller opp og tar sitt ansvar for å forebygge barne- og ungdomskriminaliteten. De må involvere seg og samarbeide aktivt med politiet hvis de følger barna hjem etter en hendelse. De må være obs om det er noe unormalt som f eks uforklarlige pengebeløp, og snakke med barna om hva som skjer i sosiale medier. Både mor og far må ta del i barnas liv og få vite at dette er et krav og en forventning. Dette må gjøres klart i introduksjons-programmet, i foreldreundervisning på helsestasjoner, på foreldremøter i barnehage og skoler, og i borettslag og idrettslag. Også NAV bør i utformingen av sine avtaler med brukerne bygge inn en plikt til å ta sitt foreldreansvar. 2)Drop outs fra videregående: - I utsatte boområder eller delbydeler i Groruddalen og Oslo Øst ligger andelen som ikke har fullført videregående på 36% - 48% ifølge Statistikkbanken i Oslo kommune. Det må bygges opp en ny tiltaksordning fra dag 1 mellom stat, kommune og bydel slik at de som dropper ut ikke blir gående lenge uten noe å gjøre, og dermed havner i varig utenforskap. I forhold til økende problemer med rus, kriminalitet, mm og alle kostnader dette har for den enkelte, familien og samfunnet, vil dette være en nødvendig investering. 3)Konsekvenser og grenser: - Det må få konsekvenser når barn og unge begår kriminelle handlinger. Ellers vil mange bare kunne fortsette inn i en kriminell løpebane som det blir vanskelig å komme ut av. – For de som er under 15 år må det finnes lukkede barneverns-institusjoner som er i stand til å ta vare på barn som har begått gjentatt alvorlig vold, ran og annen kriminalitet, og ikke bare lar dem reise tilbake til byen. – For de som er 15-18 år må det opprettes et betydelig antall flere plasser i ungdomsenheten i kriminalomsorgen enn de fire plassene som fins i dag for Oslo og hele Østlandet. Det er viktig både for ofre og gjerningspersoner som har begått grov og farlig kriminalitet at de tas ut av sitt miljø og får sone med god faglig oppfølging. 4)Bedre regler for oppholdsforbud: - Mange av de barne- og ungdomskriminelle gruppene og gjengene opererer rundt sentre og i bestemte områder hvor de hevder å ha sitt territorium og bruker frykt og vold for å håndheve det. Vi trenger bedre regler for å nedlegge oppholdsforbud som en del av reaksjonen på å begå kriminalitet i disse områdene. Da vil nøkkelpersoner kunne holdes borte fra disse stedene over lenger perioder, og det blir større mulighet for å skape trygghet der. 5)Trygge skoler og skolegårder: - Det må innføres et system hvor barn og unge som er registrert med kriminelle forhold, fordeles på ulike skoler byen rundt og på flere klasser på den enkelte skole. En opphopning av de med slik bakgrunn på enkelte skoler og i enkelte klasser skaper vanskelige læringsmiljøer både for dem selv og andre elever. – Det skaper uro og dårligere undervisning og konsentrasjon når elever kan komme inntil 15 min for seint til timene, uten at dette blir registrert som fravær. Retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet som åpner for dette bør endres. 6)Narkotika blant barn og unge: - I de senere årene har narkotika blitt spredd til stadig yngre aldersgrupper helt ned i 12- 13-års alderen. Dette skaper stor fare for at flere får problemer med å følge med på skolen, og faller fra i ung alder. Rusreformutvalgets forslag om at alle i alle aldre skal kunne ha 5 g heroin, 5 g kokain, 5 g amfetamin, 1 dl GHB, 1 g MDMA, 15 g cannabis, 2 kg khat, mm uten annen reaksjon enn å møte opp til veiledning, er uforsvarlig og vil kunne øke rusproblemene og utenforskapet blant barn og unge. Vi mener hensynet til å bekjempe narkotikabruk blant barn og unge bør telle avgjørende i utformingen av rusreformen. 7)Exit-program fra kriminelle miljøer: - Det er vanskelig for de som er med i gjengmiljøer og barne- og ungdomskriminelle grupper å komme seg ut, enten det er etter soning av straff eller før de er dømt for noe. De kan være bundet opp av gjeld, frykt, hevn, vennskap, tøffe miljøer og forpliktelser som det er krevende og ofte farlig å bryte med. - Vi trenger derfor et exit-program med nasjonale retningslinjer og krav, som den enkelte by, kommune og bydel får ressurser til å gjennomføre, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner.

2020-02-07 14:25:13

Orginalt innlegg på Facebook

TREDOBLING AV UNGE GJENGANGERE: Det alvorlige bakteppet for gårsdagens overfylte folkemøte i Groruddalstinget var at ungdomskriminaliteten i Oslo fortsetter å øke kraftig for fjerde år på rad. Antall gjengangere under 18 år var 224 i 2019 mot 88 i 2015 i daværende Oslo politidistrikt. Altså opp imot en tredobling. I Groruddalen var det i fjor 180 anmeldte saker som gjelder vold begått av unge i alderen 15-17 år. Altså i gjennomsnitt en voldshandling med unge gjerningsmenn annenhver dag. Det merkes i mange nærmiljøer. STORE MØRKETALL: Vi må også huske at mørketallene vil være særlig høye når det gjelder barne- og ungdomskriminalitet. Det siste man skal gjøre i disse miljøene er å «sniche» eller å snakke med politiet. For ikke å snakke om å anmelde saker. Da blir det ofte trusler og hevn og endrede forklaringer. De som vil hevde seg i miljøet må gjøre opp sjøl og ikke blande inn politiet. Sånn er kodeksen. Så det er dessverre fare for at den anmeldte ungdomskriminaliteten bare er toppen av isfjellet. SJU KONKRETE PUNKTER: Vi i Groruddalstinget tar dette på største alvor. Det blir ofte slik at diskusjoner om kriminalitet blant unge preges av generelle innlegg om å satse på barnehage, grunnskole, bedre forebygging mm, pluss at mange vil ha fram at de det store flertallet unge er lovlydige. Alt dette er selvsagt bestandig viktig og riktig. Men denne gang håper vi å få en diskusjon om hvilke konkrete tiltak som kan hjelpe på den faktiske økningen i ungdomskriminalitet vi har her og nå. Derfor har styret i Groruddalstinget satt opp sju konkrete punkter som innspill til den nye handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet som regjeringen jobber med. På folkemøtet i går overleverte vi dem til statsminister Erna Solberg, som deltok aktivt og engasjert i paneldebatten, se bildet. De lyder: 1)Foreldrenes ansvar: - Vi er avhengige at foreldrene stiller opp og tar sitt ansvar for å forebygge barne- og ungdomskriminaliteten. De må involvere seg og samarbeide aktivt med politiet hvis de følger barna hjem etter en hendelse. De må være obs om det er noe unormalt som f eks uforklarlige pengebeløp, og snakke med barna om hva som skjer i sosiale medier. Både mor og far må ta del i barnas liv og få vite at dette er et krav og en forventning. Dette må gjøres klart i introduksjons-programmet, i foreldreundervisning på helsestasjoner, på foreldremøter i barnehage og skoler, og i borettslag og idrettslag. Også NAV bør i utformingen av sine avtaler med brukerne bygge inn en plikt til å ta sitt foreldreansvar. 2)Drop outs fra videregående: - I utsatte boområder eller delbydeler i Groruddalen og Oslo Øst ligger andelen som ikke har fullført videregående på 36% - 48% ifølge Statistikkbanken i Oslo kommune. Det må bygges opp en ny tiltaksordning fra dag 1 mellom stat, kommune og bydel slik at de som dropper ut ikke blir gående lenge uten noe å gjøre, og dermed havner i varig utenforskap. I forhold til økende problemer med rus, kriminalitet, mm og alle kostnader dette har for den enkelte, familien og samfunnet, vil dette være en nødvendig investering. 3)Konsekvenser og grenser: - Det må få konsekvenser når barn og unge begår kriminelle handlinger. Ellers vil mange bare kunne fortsette inn i en kriminell løpebane som det blir vanskelig å komme ut av. – For de som er under 15 år må det finnes lukkede barneverns-institusjoner som er i stand til å ta vare på barn som har begått gjentatt alvorlig vold, ran og annen kriminalitet, og ikke bare lar dem reise tilbake til byen. – For de som er 15-18 år må det opprettes et betydelig antall flere plasser i ungdomsenheten i kriminalomsorgen enn de fire plassene som fins i dag for Oslo og hele Østlandet. Det er viktig både for ofre og gjerningspersoner som har begått grov og farlig kriminalitet at de tas ut av sitt miljø og får sone med god faglig oppfølging. 4)Bedre regler for oppholdsforbud: - Mange av de barne- og ungdomskriminelle gruppene og gjengene opererer rundt sentre og i bestemte områder hvor de hevder å ha sitt territorium og bruker frykt og vold for å håndheve det. Vi trenger bedre regler for å nedlegge oppholdsforbud som en del av reaksjonen på å begå kriminalitet i disse områdene. Da vil nøkkelpersoner kunne holdes borte fra disse stedene over lenger perioder, og det blir større mulighet for å skape trygghet der. 5)Trygge skoler og skolegårder: - Det må innføres et system hvor barn og unge som er registrert med kriminelle forhold, fordeles på ulike skoler byen rundt og på flere klasser på den enkelte skole. En opphopning av de med slik bakgrunn på enkelte skoler og i enkelte klasser skaper vanskelige læringsmiljøer både for dem selv og andre elever. – Det skaper uro og dårligere undervisning og konsentrasjon når elever kan komme inntil 15 min for seint til timene, uten at dette blir registrert som fravær. Retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet som åpner for dette bør endres. 6)Narkotika blant barn og unge: - I de senere årene har narkotika blitt spredd til stadig yngre aldersgrupper helt ned i 12- 13-års alderen. Dette skaper stor fare for at flere får problemer med å følge med på skolen, og faller fra i ung alder. Rusreformutvalgets forslag om at alle i alle aldre skal kunne ha 5 g heroin, 5 g kokain, 5 g amfetamin, 1 dl GHB, 1 g MDMA, 15 g cannabis, 2 kg khat, mm uten annen reaksjon enn å møte opp til veiledning, er uforsvarlig og vil kunne øke rusproblemene og utenforskapet blant barn og unge. Vi mener hensynet til å bekjempe narkotikabruk blant barn og unge bør telle avgjørende i utformingen av rusreformen. 7)Exit-program fra kriminelle miljøer: - Det er vanskelig for de som er med i gjengmiljøer og barne- og ungdomskriminelle grupper å komme seg ut, enten det er etter soning av straff eller før de er dømt for noe. De kan være bundet opp av gjeld, frykt, hevn, vennskap, tøffe miljøer og forpliktelser som det er krevende og ofte farlig å bryte med. - Vi trenger derfor et exit-program med nasjonale retningslinjer og krav, som den enkelte by, kommune og bydel får ressurser til å gjennomføre, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner.