Kommenterer i Khrono på resultater fra Kandidatundersøkelsen - Det er gledelig at arbeidsgivere nå synes å verdsette utenlandsstudier i større grad enn det som har vært tilfellet tidligere. Resultater fra Kandidatundersøkelsen gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viser at de som har studert og har en tatt en hel grad fra utlandet tjener mer enn personer som kun har studert i Norge, eller har vært på utveksling utenlands. Personer som har tatt en hel mastergrad utenlands opplever også bedre jobbmestring. I snitt tjener de som har tatt en hel utenlandsk grad mellom fem og ti prosent mer enn de som har studert ved et norsk lærested. De har også noe lavere arbeidsledighet, ifølge NIFU. - Høyre vil ha finansieringsordninger som stimulerer til økt studentmobilitet. Gode støtteordninger gjennom Lånekassen er en del av forklaringen på den høye norske gradsmobiliteten. Men mange studenter tar på seg en betydelig lånebyrde ved å studerer utenlands. Mer enn det som ville vært nødvendig ved studier i Norge. I dag betaler om lag 75 prosent av de norske gradsstudentene i utlandet skolepenger, og denne andelen har økt de siste årene. Med en ny studielåneordning, som muliggjør studier på de aller dyreste universitetene, kan man komme opp i 1,3 millioner i rent studielån, på fem års studier. - Vi vil at flere skal studere utenlands. Samtidig har vi ordninger hvor det gis en større andel av skolepengestøtten som stipend hvis du får støtte til gradsutdanning på master- eller PhD.-nivå, og hvis du skal på delstudier (utveksling) til utlandet, enn hvis du tar gradsutdanning på bachelornivå. Det ønsker vi å gjøre noe med, for å stimulere enda flere bachelorstudenter til å studere utenlands. Vi ønsker derfor å øke stipendandelen fra 50 prosent til 70 prosent også for bachelorstudenter. - Dessverre ser vi i noen tilfeller at studenter som har studert utenlands, ikke får godkjent sin utdanning når de kommer tilbake til Norge. Dette gjelder spesielt utdanninger som krever autorisasjon her i Norge. - Høyre ønsker derfor å forenkle regelverket for godkjenning av utenlandsk utdanning, og gjøre det mer forutsigbart for studenter som tar en hel, eller deler av en utdanning utenlands. Men dessverre er det for mange unge som tar år med utdanning utenlands i god tro om at utdanningen vil bli godkjent hjemme, men som så ikke får godkjent utdanningen likevel. Vi ønsker derfor at det ikke skal gis stipend eller lån gjennom Lånekassen til utdanninger som ikke kan godkjennes i Norge. Dette gjelder spesielt for utdanninger som krever autorisasjon. Disse utdanningene bør derfor gjennom en forhåndsgodkjenning før det innvilges stipend og lån. Regelverket skal støtte opp under økt mobilitet, og reglene for godkjenning av utenlandsk utdanning og autorisasjon må være klare. - Vi vil også vurdere å gi større, behovsprøvde tilleggsstipend for studenter som tar utdanning ved særlig velrenommerte læresteder utenlands. Lærestedene må være på DIKUs liste over læresteder som gir rett til tilleggsstipend.

2019-12-11 09:29:10

Orginalt innlegg på Facebook

Utdanning frå utlandet: Tener meir, klarar seg betre, er meir fornøgde

Internasjonalt. Dei som har studert og har tatt ei heil grad frå utlandet tener meir enn dei som berre har studert i Noreg eller har vore på utveksling utanlands. Sjå direkte frå 08.00.