I dag kom resultatene fra PISA-resultatene for 2018. Først av alt vil jeg presisere at en slik undersøkelse ikke forteller oss hele sannheten om norsk skole, men den gir oss viktig kunnskap om en del ting. Den måler noen viktige grunnleggende ferdigheter blant norske 15-åringer, og er et nyttig supplement til andre undersøkelser og annen forskning som også forteller oss noe om norske elevers ferdigheter og kompetanse. Venstre mener åpenhet om resultatene er viktig for å ha et grunnlag for en god samfunnsdebatt om skolepolitikk, og for at alle som jobber med og i skolen skal få bedre kunnskap om hva vi faktisk får til. Årets undersøkelse viser at norske 15-åringer fremdeles presterer over OECD-gjennomsnittet. Men skåren i lesing og naturfag er svakere enn for fire år siden, og guttene sliter mest. Dette gir grunn til bekymring. Dette handler ikke om norske elever skal være i verdenstoppen eller ikke, men om at mange elever sliter såpass mye at de vil få utfordringer i videre utdanning og arbeidsliv. Spørsmålet jeg som politiker må stille meg, er hva årsakene til dette er, og hva vi eventuelt kan gjøre. Jeg er ganske sikker på at årsakene til at for eksempel leseferdighetene går ned, er sammensatt. Det kan handle om at barn leser mindre både på skolen og på fritida enn før, færre oppgir at de leser bare fordi de har lyst, dette gjelder særlig for gutta. I tillegg er jeg redd for at det sterke trykket vi har på lesing de første årene i skolen, ikke følges godt nok opp oppover i mellomtrinnet og på ungdomsskolen. Vi ser også at skolen ikke greier å utjevne sosiale forskjeller, siden både kjønn og sosial bakgrunn gir relativt store utslag i skoleprestasjoner. Jeg er også ganske sikker på at det ikke finnes noen enkle løsninger som gjør at vi får færre elever under såkalt kritisk grense, eller at vi greier å heve snittet. Men jeg tror det er viktig å ha is i magen og greie å holde på noen satsinger over tid. Den satsinga vi har gjennomført de siste årene på lærere, vil det ta tid før vi ser resultater av. Fortsatt har ikke de første lærerne som startet på masterutdanning i stedet for allmennlærerutdanning kommet ut i skolen, fortsatt har ikke de økte kravene til fagkompetanse for å undervise slått inn, fortsatt er det mange lærere som venter på å få tatt videreutdanning, fortsatt er lærerspesialistordningen under utrulling. Disse resultatene sier ingenting om at disse satsingene er feil, tvert imot kan det være med på å fortelle oss at de er viktigere enn noensinne. Samtidig må vi ha et kritisk blikk på både de tingene vi har gjort, og det vi eventuelt ikke har gjort nok av. Vi vet fra annen forskning at vi ikke har lyktes godt nok med spesialundervisning, det vil si mange av de elevene som i denne undersøkelsen havner under kritisk grense. Vi vet at mange elever, særlig gutter, opplever lav motivasjon og lite mestring, og vi har ikke greid å finne gode tiltak som treffer dem spesielt. Jeg tar gjerne imot innspill fra alle der ute som jobber både i og med skole, gjerne også fra elever og foreldre, på hvorfor vi ikke lykkes bedre på tross av at skole er høyt prioritert politisk. For meg handler dette om å gi alle barn like muligheter til å lykkes i livet, og til å gi hver enkelt frihet til å realisere det livet de ønsker seg.

2019-12-03 15:35:08

Orginalt innlegg på Facebook

Nye PISA-resultater: bra, men bekymra for gutta - Venstre

PISA-resultatene for 2018 viser at norske 15-åringer fremdeles presterer over OECD-gjennomsnittet. Men skåren i lesing og naturfag er svakere enn for fire år siden, og…