KNEFALL Gårsdagens møte var en selsom opplevelse. Det er underlig og unaturlig å høre en utenriksminister fra en nasjon som har gjort brudd på menneskerettighetene til en del av etablert nasjonal politikk kritisere Norges fremste allierte, USA. For egen del tok jeg opp Irans hatefulle retorikk mot Israel og ba utenriksministeren forklare bakgrunnen for at Irans åndelige leder, Ayatollah Khamenei, offisielt har uttalt (2015) at Israel vil være fjernet fra kartet om 25 år og at «jihad» vil følge landet til det er borte. Til det responderte utenriksministeren at Khamenei ikke hadde sagt at det var Iran som skulle gjøre det (sic!). Jeg tok også opp mangelen på ytringsfrihet og viste til organisasjonen «Reporters Without Borders» som har plassert Iran på 164 plass av verdens 180 land når det gjelder ytringsfrihet. Jeg nevnte også forbudet mot Facebook og Twitter. På dette spørsmålet var svaret like lite kreativt som det var informativt. Her var responsen at «Reporters Without Borders» ikke var til å stole på. Avslutningsvis bør det nevnes at kvinner og menn i Iran ikke håndhilser på hverandre. Hvor enn sexistisk og diskriminerende en slik kulturell praksis virker på oss, aksepterer jeg at nordmenn på besøk i Iran velger å respektere dette. Enkelte norske kvinner på besøk i Iran aksepterer sågar å dekke til håret. Jeg aksepterer imidlertid ikke at iranere som kommer på offisielt besøk til Norge ikke respekterer vår kultur mens de er her. Og i Norge hilser menn og kvinner på hverandre ved å ta hverandre i hendene. At utenriksminister Zarif ikke tok vår statsminister, vår utenriks- og forsvarsminister eller komitelederen av Utenriks- og forsvarskomiteen i hånden er direkte uforskammet. Ordtaket «When i Rome, do as the romans», er like gyldig i Oslo.

2019-08-23 16:58:56

Orginalt innlegg på Facebook