Person / Aktør:
Elin Agdestein, stortingsrepresentant for Høyre i Nord-Trøndelag
Elin Agdestein, stortingsrepresentant for Høyre i Nord-Trøndelag
Parti: H

Innlegg:
Bruk av torv til nye formål er sirkulærøkonomi og en del av løsningen på klimautfordringene!🌲💙🇳🇴 Elin Agdestein, stortingsrepresentant for Høyre, oppfordrer enkeltaktører og kommuner til å påvirke Miljødirektoratet i prosessen fram til torvsaken skal avgjøres. Trøndelag Høyre har vært kritisk til myrforbudet. – Trøndelag er et myrfylke. For oss har det vært veldig viktig å påvirke innretningen av forbudene, sier hun. Agdestein sier hun forstår Kan myr: Daglig leder Kirsten Fossli i Fossli AS på Frosta samlet tirsdag en delegasjon politikere fra regjeringspartiene Høyre og Venstre for å fortelle om torvproduksjon og konsekvensene av et eventuelt forbud. Her sammen med Dagfinn Tingstad (V), Elin Agdestein (H) og André Skjelstad (V). I forgrunnen Lars Myr aunet (H), som bringer etternavnet sitt opp i debatten om myra før bildet blir tatt. – Jeg kan litt om myr, sier Skjelstad, som er bonde i tillegg til å være politiker. – Jeg også, jeg er fra Myraunet, sier Myraunet. Kan myr: Daglig leder Kirsten Fossli i Fossli AS på Frosta samlet tirsdag en delegasjon politikere fra regjeringspartiene Høyre og Venstre for å fortelle om torvproduksjon og konsekvensene av et eventuelt forbud. Her sammen med Dagfinn Tingstad (V), Elin Agdestein (H) og André Skjelstad (V). I forgrunnen Lars Myr aunet (H), som bringer etternavnet sitt opp i debatten om myra før bildet blir tatt. – Jeg kan litt om myr, sier Skjelstad, som er bonde i tillegg til å være politiker. – Jeg også, jeg er fra Myraunet, sier Myraunet. Myrforbudet er bestemt. Snart vil regjeringen også få slutt på torvproduksjon. En produsent på Frosta prøver å få politikerne til å snu. FROSTA: – Jeg har torvtak! – Jeg også! utbryter to trønderske Høyre-politikere på omvisning ved torvprodusenten Fossli AS på Frosta. Men i regjering støtter partiet deres en plan for å stoppe uttak av torv, for å ta vare på naturmangfold og å hindre klimagassutslippene det fører med seg. Kirsten Fossli er daglig leder for bedriften med 5 årsverk som lagee torv til blant annet torvtak, blomsterjord og grisefôr. Nå frykter hun at regjeringens planer vil bety kroken på døra for bedriften, for å få til et utslippskutt hun selv ikke tror er reelt. – Jeg tror ikke det vil bety kroken på døra for noe som helst, sier derimot Venstre-politiker André Skjelstad, fra partiet som har stått i bresjen for utfasingen. – Jeg vil gjerne ha det svart på hvitt, svarer Fossli og maner til kamp for torva. Forskjell på myr og torv Et omdiskutert forbud mot nydyrking av myr i landbruket, som ble bestemt i april, har skapt mest debatt. Uttak av torv er derimot ikke banket ennå, for det tilhører en annen lov enn myra, selv om også torv hentes opp fra norske myrer. Også når det gjelder torv er målet å kutte klimagassutslipp, ved at klimagasser som lagres i myra bevares i myra når den får ligge i fred. – Dessuten er det en viktig del av Norges oppfølging av Ramsarkonvensjonen, den internasjonale avtalen om våtmarker, skriver klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en pressemelding. – Vil ikke hjelpe I et møterom ved gården på Frosta viser Kirsten Fossli fram et bilde, som viser at 0,6 promille av myrarealet i Norge brukes til uttak av torv, ifølge Norsk Torv- og jordprodusenters landsforbund. Kun 12 produsenter med totalt 105 årsverk ansatt driver med torvuttak i Norge, ifølge en utredning fra Miljødirektoratet. – Grønt skifte vil vi være med på, men ikke ved å kutte ut torva. Vinninga vil gå opp i spinninga, sier Fossli i et møterom på gården på Frosta. Hun mener konsekvensen blir større import av torv fra andre land. For det skal ikke være snakk om å forby bruk av torv i Norge, ifølge Skjelstad (V). «Uttak av torv antas å være den typen arealinngrep som fører til størst CO₂-utslipp per arealenhet», skriver Elvestuen. Men produsentene er så få at et forbud ikke vil være mye vits om utslippskutt er målet, mener bransjeforbundet. – Og særlig ikke dersom det ender med at torv importeres fra andre land til bruk i Norge, sier forbundsleder Torleif Tollersrud. Bruk av kokosfiber fra India eller torvsekker fra Sverige er blant alternativene. Risiko for økt import, og dermed null effekt på klimautslippene, er noe også Miljødirektoratet advarer mot i sin utredning. «Regulering av import av torv vil være avgjørende», skriver direktoratet. Men det vil ikke være mulig, ifølge bransjeforbundet. – Stopp av torvimport har ikke Norge anledning til, for på grunn av EØS-regler så er det ingen sak å omgå et eventuelt importforbud, sier Tollersrud. 100 prosent sikker Fossli AS har nok torv i ti år framover, fra et torvfelt i Verdal, men etter det må bedriften få tillatelse til nytt uttak om den skal overleve, ifølge Fossli. bekymringen fra Fossli, selv om politikeren tror det vil bli mulig å drive torvproduksjon videre. – Jeg er 100 prosent sikker på at det vil være tilgang til mer enn nok torv uansett hvor stramt andre regelverk er, sier André Skjelstad (V), og begrunner det med at torv som fjernes ved bygging av nye veger kan brukes til produksjonen. Fossli er derimot ikke beroliget etter besøket. – De sier jeg skal ta det med ro. Men jeg senker ikke skuldrene før jeg får det svart på hvitt. Stans i torvuttak burde ikke vært med i noen utredning i det hele tatt. Vi føler oss jo angrepet, sier hun.

Postet:
2019-05-25 11:18:30

Delt innhold:
Bilete frå innlegget til Elin Agdestein, stortingsrepresentant for Høyre i Nord-Trøndelag