Rune Andersen! En verdig vinner av Jon Lilletun sin ærespris!😊

2019-04-27 22:30:54

Orginalt innlegg på Facebook

Knut Arild Hareide

Jeg har idag hatt gleden av å gi Jon Lilletuns ærespris til Rune Andersen. Juryens begrunnelse: Da han var fire år gammel opplevde Rune Andersen at faren slo moren bevisstløs - og slengte han i veggen da han ville komme moren til unnsetning. Dette og mange andre vanskelige barndomsminner la Rune Andersen lokk på i 40 år. Så valgte han å snakke. Han har formidlet åpent både gjennom sitt virke og gjennom media om noe av det aller vanskeligste han hadde opplevd i livet – sin voldsutsatte barndom. Med sin modige åpenhet har han åpnet folks øyne og hjerter for et tema som altfor lenge har vært belagt med skam. Jon Lilletuns ærespris deles ut til den eller de som på en særlig måte arbeider for eller har arbeidet for mennesker som selv ikke har en sterk stemme i samfunnsdebatten. Juryen mener Rune Andersen med sin ærlige åpenhet nettopp har maktet å gi en stemme og formidle samfunnsutfordringer vi vet at finnes, men som svært få evner og klarer å løfte frem i den offentlige debatten. Hans personlige erfaringer gjør formidlingen svært sterk og troverdig. Juryen mener hans formidling har vært en betydelig støtte for mennesker som har opplevd vold som barn i nære relasjoner. Rune Andersens søstre har støttet hans avgjørelse om å dele historien for å hjelpe andre i tilsvarende situasjoner. «Sølvguttene hadde sunget jula inn, juletreet lyste mot oss, og under lå pakkene. Det var en sånn deilig lukt i leiligheten, sånn julelukt. Men det var ei lukt til: øl. I stolen satt pappa, ei ulykke som bare venta på å skje.» Slik beskriver Rune Andersen julaften i høyblokka da han var ni år. Han forteller videre: «Det var brøling, han skulle ta oss, det var slag. Mamma gikk imellom og tok de. Hun blødde fra nesa. Det dryppa blod ned på den fine kjolen.» Rune Andersens far gikk bort i 1985. De fire søsknene la lokk på oppveksten, og snakket aldri om det. Etter 40 år åpnet Rune Andersen og søstrene opp om de vonde minnene. De valgte nettopp å snakke åpent om det vonde for å hjelpe. Det er sterkt å høre hvordan Rune Andersen beskriver hverdagen i familien: «Det hendte at mamma skysset oss avgårde med beskjed om å «gå inn på rommet og vær stille, så går dette over». Da visste vi at nå går mamma i krigen. Vi visste også at han av og til kom inn og lette etter oss.» Rune Andersen formidler med sin livshistorie at selv om en har opplevd mye vanskelig så kan også livet gi en mye – og en kan gi mye til de rundt seg. Han evner også å løfte frem det positive og sier: «Da jeg begynte å grave i det som har vært fælt, fant jeg også minner som har vært fine. Minner som har gjort at jeg overlevde og kan klare meg greit – selv om jeg har opplevd mye vanskelig.» Rune Andersen har også laget en egen forestilling om det han beskriver som 40 års taushet. Han spurte sin mor: «Mamma, synes du jeg skal fortelle om det som har skjedd oss fra scenen en gang?». Hennes svar var klart: «Det synes jeg du skal gjøre Rune, men vent til jeg ikke er her lenger». Moren til Rune Andersen døde i september 2017 – og han fulgte hennes råd. I 2018 satte han for første gang opp «Lykkeliten». En forestilling som ble beskrevet med to ord: Vondt og varmt. Han har sagt at han vil formidle historien slik at den blir til hjelp for noen. VGs anmeldelse pekte på følgende: «Forestillingens store styrke er altså likevel insisteringen på at det kan tross alt kanskje finnes håp: På veien er det nemlig noen som har sett Rune Andersen: Læreren som leste stilene hans høyt for klassen, tivolidirektøren som lot han synge Edelweiss på engelsk for «hele» Kristiansand. Og, en aldeles nydelig historie som biter seg selv i halen og blir en liten rød tråd i fortellingen: Om nabokona Schølberg som tok lille Rune med til Jomfruland som liten, og som komikeren takket med å frakte tilbake dit for aller siste gang, godt over 90 år.» Selv sa Rune Andersen: «Min historie er kanskje annerledes og røffere enn andres, men noen kan også ha opplevd enda røffere ting. Samtidig har livet mitt stort sett vært fantastisk. Så dette er en historie du kan grine av. Men du kan også le så du griner, forhåpentligvis!» Jon Lilletuns ærespris går til Rune Andersen fordi han har brukt hele seg til å sette søkelyset på et viktig og omfattende tema; Barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Med sin livshistorie og teaterforestillingen «Lykkeliten» åpner Rune Andersen folks øyne og hjerter for et skambelagt tema. Juryen vil takke Rune Andersen fordi han har vist mot å snakke om det vanskeligste i livet med et eneste ønske: å hjelpe andre i samme situasjon. Jon Lilletuns ærespris tildeles Rune Andersen.