I dag feirer vi en av arbeiderbevegelsens viktigste seirer: Det er 100 år siden det ble lovfestet at en normalarbeidsdag varer i åtte timer. Kampen for åttetimersdagen var en kamp for frihet. Arbeidere fant seg ikke lenger i å bli betraktet som ren arbeidskraft, de var hele mennesker — med behov for både hvile og fritid og med vilje til å være aktive samfunnsborgere og bidra i demokratiet. Innføringen av åttetimersdagen var derfor ikke bare en seier som ga den enkelte arbeider større frihet og et bedre liv, det var også en seier for demokratiet. Men som andre politiske seirer kan ikke denne tas for gitt. I flere bransjer ser vi at normalarbeidsdagen er under press: Renholdere som forventes å dele arbeidsdagen i to og være tilgjengelige for arbeidsgiver både morgen og kveld; omsorgsarbeidere som presses til å jobbe helsefarlig lange økter som selvstendig næringsdrivende; byggeplasser der folk må jobbe ulovlig lange arbeidsdager uten å få avspasering. Kampen for et anstendig arbeidsliv er en kamp som ikke tar slutt. Vi har en høyreregjering som aktivt anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet, og vi vet at de økonomiske forskjellene mellom folk øker, også i Norge. Dagens 100-årsjubilant minner oss om det vi i arbeiderbevegelsen fikk til sammen da vi samlet oss til kamp. Den kampen er ikke over, og derfor går jeg på jobb for et trygt og rettferdig arbeidsliv hver dag.

2019-04-23 20:03:16

Orginalt innlegg på Facebook