Vi har også hatt en debatt om likelønn i dag - og mitt innlegg fra den debatten kan du lese her. Høyre stiller seg bak forslagstillerne sin intensjon om å utjevne kjønnsbaserte lønnsforskjeller i norsk arbeidsliv. Høyre ønsker å vise til likestillings- og diskrimineringsloven, hvor lik lønn for likt arbeid er lovfestet. Videre har den som mistenker lønnsdiskriminering rett til å kreve opplysninger om lønnen til den en sammenligner seg med. Lønnsdiskriminering er ikke lov og arbeidsgiver er pliktig til å ta denne utfordringen på alvor. Norge har en utfordring med et kjønnsdelt arbeidsmarked, som vi i Høyre tar på alvor. At vi i 2019 snakker om mannsyrker og kvinneyrker er uheldig. Å påvirke menneskers frie valg er også utfordrende. Men for å sette dette i perspektiv har komiteen nettopp vært på reise til Japan, og vi kan vel etter det konkludere med at vi her i Norge ligger langt fremme på det området vi debatterer her i dag. Det skal ikke være noen sovepute. Vi skal ha høye ambisjoner på dette området. I følge en artikkel fra bladet sykepleien i oktober 2018, tjener mannlige sykepleiere 24.240 kroner mer i året enn kvinnelige kollegaer. Samtidig viser tall fra SSB at mannlige spesialsykepleiere tjente 39.960 kroner mer enn kvinnelige spesialsykepleiere. Professor Bente Abrahamsen, på senter for profesjonsstudier ved OsloMet, mener ulike preferanser kan være en av årsakene til lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige sykepleiere. Hun forteller at lønnsforskjeller kan skyldes ulike prioriteringer av inntekt og arbeidstid. Menn prioriterer i større grad høy lønn, mens kvinner oftere prioriterer muligheter for deltidsarbeid. Vi ser fra forskningen at menn og kvinner tar ulike valg baserte på ulike preferanser, som påvirker inntekt. I sykepleieryrket, hvor inntekt i stor grad er bestemt ut ofra hvor mye du jobber og hvilke vakter du tar, kan forskjellene også være knyttet til dette. Forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl kom i mars i år med en oppfordring om å ta likestillingen i næringslivet ett skritt videre. Hun sa at kvinner nå må ta lønnskampen. Selv om det er ubehagelig. Hun oppfordrer kvinner til å snakke mer om lønn på jobben: «På mange arbeidsplasser er det tabu å snakke om lønn. Hvem har mest å tape på det?» skrev hun. De som er urettferdig lønnet taper på at det ikke snakkes om lønn. Sandmæl viser til en undersøkelse om lønn og forhandlinger som banken nylig har gjennomført i befolkningen. Der fremkommer det tydelig at flere kvinner enn menn føler seg urettferdig lønnet: • 41 prosent av mennene sier det får den lønnen de fortjener, 56 prosent sier de burde tjent mer. • Bare 29 prosent av kvinnene sier det får den lønnen de fortjener, 69 prosent sier de burde tjent mer. Av undersøkelsen fremkommer det også at de fleste mener det er mer ubehagelig enn tilfredsstillende å forhandle lønn med arbeidsgiver. Men det lønner seg. Hele 7 av 10 som har forhandlet lønn, har oppnådd bedre betingelser: Av kvinnene som har forhandlet. Har 65 prosent fått bedre lønn mot bare 46 prosent av mennene. Sandmæl forklarer denne tendensen med at kvinner oftere vinner fram i lønnsforhandlinger, med at kvinner ofte ikke ber om høyere lønn før de er 110 prosent sikre på at de fortjener høyere lønn. Denne tendensen ser man også hos kvinnelige jobbsøkere, som gjerne må oppfylle alle kvalifikasjonene til en stilling før de søker. Mens menn kun oppfyller hoveddelen av kvalifikasjonene før vi søker. Regjeringen har et bredt og pågående arbeid for å forebygge kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. At begge kjønn er representert i hele spekteret av yrker er viktig for å skape gode rollemodeller, rekruttering, ulike perspektiver, representasjon – og redusere lønnsforskjeller.

2019-04-02 20:42:00

Orginalt innlegg på Facebook