Spikeren i kista for lakseskatten! Høyres landsmøtet har i helgen vedtatt å si nei til grunnrenteskatt på havbruk. Det gjør det svært lite sannsynlig for en Høyreledet regjering å legge frem et forslag om særskatt på en av Norges viktigste næringer. Venstresiden i norsk politikk har aldri vært så næringsfiendtlig som nå. Forslagene fra Ap, SV og MDG som nå ligger til behandling i stortinget vil i realiteten strupe havbruksnæringen. Motstanden mot industrien Norge har bygget opp fra bunnen av er stor. Høyre vet bedre. Vi skal ikke svekke næringen ytterligere ved å påføre den en dobbelbeskatning. Derfor sier nei til grunnrenteskatt. Potensialet for vekst og utvikling for næringen i Norge er enorm. SINTEF har gjort studier som peker mot muligheter for å gjøre hele fiskerinæringen fem ganger større enn i dag. I skyggen av motstandernes rop, ser vi en kraftig satsing fra regjeringen på teknologiutvikling, både gjennom ordinære virkemidler, men også gjennom såkalte utviklingstillatelser. Det er fristende å legge nye kostnader og reguleringer på næringer som går godt. Da er det viktig å huske på at Norge trenger næringer som gir oss mange arbeidsplasser, særlig langs kysten. Sjømatnæringen bidrar mye til fellesskapet allerede gjennom de 20 milliarder kronene i skatt til årlig. Vi har hatt en periode der norsk, bærekraftig havbruk har lykkes bedre enn våre konkurrenter. Men ingenting varer evig. Konkurrenter i Florida, Maine, California, Island, Færøyene, Chile, ja sågar Midt-Østen, har lært, og venter bare på at vi skal gjøre den feilen som gjør at de kan vinne markedene. De venter på den skatteøkningen eller den reguleringen i Norge som gjør norsk havbruk dyrere og vanskeligere enn deres. I mellomtiden øker de kapasiteten og nærmer seg i skisporet. Derfor er Høyre mot grunnrenteskatt på havbruk. Det er vanskelig å se grunnrenten i et havbruk der produktet er alet opp av oppdretter fra rogn til slakteferdig fisk, der alt fòr er kjøpt og betalt, og der grunnrenten i så fall er et flytende anleggs lån av en bit av fjorden. I så fall er det like logisk at skip skal betale grunnrente. Det er annerledes enn olje og gass, som er en ikke-fornybar ressurs, eller regulert vannkraft, der hele elveløpet reserveres for alltid, og store områder settes under vann, og aldri kan brukes igjen. Selve konsesjonen, altså adgangsbegrensningen er noe man allerede betaler for i dag. Til syvende og sist dreier det seg om arbeidsplasser, verdiskapning og velferd. Vi vil ikke bruke uttrykk som den nye oljen. Men dersom vi ønsker at en næring skal vokse, og erstatte noe av verdiskapningstapet og velferdstapet fra reduserte inntekter i petroleumssektoren, da må vi legge forholdende til rette, ikke gjøre det vanskeligere å investere i en bærekraftig fremtid. Er en skatteskjerpelse riktig måte å bidra til vekst? Er en særskilt skatteskjerpelse for en enkeltnæring det som bidrar til å løse ut potensialet i den næringen? Normalt er det jo motsatt; vi øker skatt og avgifter for det vi vil ha mindre av. Høyre ønsker mer havbruk. Vi er avhengig av vekst i de næringene vi har best naturlig grunnlag for og lykkes. Havbruk er en av dem. Nå må vi ikke kaste bort denne muligheten. Høyre fører en politikk for vekst og jobbskaping, i alle næringer. Vi skal fremme tiltak som gjør at bedrifter kan vokse, at de kan skape flere arbeidsplasser. Bidra til å sikre velferden vår. Der er forskjell mellom denne næringen og stedbundne næringer som vannkraft og olje- og gassvirksomheten. Merden kan flyttes. Ut på havet og til andre land. Det har skjedd før. Vi oppfant mobiltelefonen. I dag kjøper vi den bare.

2019-03-16 12:35:42

Orginalt innlegg på Facebook