Trøndelag har vi mange arbeidsplasser innen olje/gass, verftsindustri og mineralnæringer og vi er landets ledende havbruksregion. Det synes jeg er flott! Dette er bedrifter som bidrar til verdiskaping, jobber som skaper velstand, rett og slett produserer den velferden vi alle nyter godt av. Hadde det vært opp til venstresiden ville mange av disse arbeidsplassene blitt lagt ned. Så vi må spørre oss: Hva skal vi leve av i Trøndelag? Det blåser en næringsfiendtlig vind over norsk venstreside. Verdiene som trengs for å sikre og opprettholde et høyt velferdsnivå skal ikke komme fra havbruk, gruvedrift, olje, gass eller forsvarsmateriell. Hver og en av disse næringene står for en stor del av landets verdiskaping. Perspektivmeldingen viser også at for å opprettholde det velferdsnivået vi har i dag må vi skape enda flere jobber. Da er det feil medisin å strupe Norges mest produktive næringer. Olje- og gassektoren har en verdiskaping per hode på hele 9,7 millioner kroner. Ingen annen næring kan måle seg med dette. I tillegg er norsk gass en del av klimaløsningen. Slik kvotesystemet, som vi er en del av, er lagt opp, vil nedleggelse av oljeproduksjon i Norge kunne føre til økt utvinning i polske kullgruver. Med andre ord: mindre norsk olje gir ingen klimagevinst, bare mindre velstand for nordmenn. Likevel vil MDG, Rødt, SV og AUF, en tidligere oljestatsråd fra Senterpartiet, og enkelte politikere fra Arbeiderpartiet legge ned hele næringen. Man kan gjerne være utålmodig på klimaets vegne, det er Høyre og, men vi mener løsningen i stedet er å redusere antall kvoter i EUs kvotemarked. Frem mot 2030 skal utslippene ned med 43 prosent, men vi mener at utslippene bør tas ned på en kostnadseffektiv måte – det gjør vi ikke ved å ensidig legge ned en næring som sysselsetter 170. 000 nordmenn. Det er en ærlig sak å være mot oljeproduksjon. Problemet er bare at ingen er ærlige om hvilke konsekvenser dette vil få for norsk næringsliv, norsk økonomi og norsk velferd. Det sies at jobbene i oljen skal erstattes med klimajobber – vindmøller, solkraft, og generelt jobber med ordet «klima» foran. Dette er ikke realistisk. Ingen av disse næringene kan erstatte inntektene fra petroleumssektoren. Bare i år ligger vi an til å tjene 286 milliarder kroner på olje og gass. Å fjerne den inntekten fra statsbudsjettet vil få store konsekvenser. Mindre olje gir mindre penger til skole, sykehus og eldreomsorg. Oljeeventyret kommer ikke til å vare evig. Uenigheten mellom oss og venstresiden går på om politikerne i Oslo skal legge ned en næring som sysselsetter 170. 000 personer, som bidrar sterkt til innovasjon i andre, grønne næringer, til å fase ut europeisk kull og som vil være et helt nødvendig bidrag til å opprettholde vår velferd i mange tiår fremover. Vi trenger uansett politikere som legger til rette for at andre næringer kan etableres og vokse. Den næringen som vi vet vil kunne være en viktig vekstnæring er fiskeri og havbruksnæringen. Eksporten i denne næringen utgjør nå nesten 100 milliarder. Potensialet for eksport av sjømat, havbruk, bioøkonomi og fiskeri er enormt. Dersom vi legger til rette for det, vil eksporten fra disse næringene i 2050 bli opp mot 500 milliarder kroner. Da er det ganske uforståelig at MDG, Arbeiderpartiet og SV alle har forslag til behandling i Stortinget som vil sterkt begrense næringen. Forslagene innebærer økt skattlegging, krav om tidsbegrensninger til havbrukstillatelser, uoppnåelige miljøreguleringer til oppdrettsanlegg, avvikling av torsketrålskonsesjoner og en rekke andre oppdrettsreguleringer. MDG går aller lengst. De vil at alle nye anlegg skal være lukkede, og vil fysisk merke enhver fisk i havmerdene. Kostnadseksplosjonen disse tiltakene ville ført til, ville gjort det svært krevende for norsk sjømatnæring å kunne hevde seg internasjonalt. Konsekvensen ville være nedleggelser og tapte jobber langs kysten. I tillegg kommer tiltak fra arbeidsprogrammene til Rødt, SV og MDG om blant annet produksjonsskatt og forbud mot volumøkning. Partier som er for velferd kan ikke samtidig være mot verdiskaping. Det er nemlig en sammenheng mellom å skape og å dele. Høyre fører en politikk for næringsvekst og jobbskaping. Vi har senket selskapsskatten til 22 prosent, vi reduserer den særnorske formuesskatten og maskinskatten fases ut. Samtidig har vi gitt utviklingskonsesjoner til havbruksnæringen som har bidratt til innovasjon og vekst. Tiltak som dette gjør at bedriftene kan satse, at de kan skape flere arbeidsplasser, og at vi fortsatt kan finansiere et høyt velferdsnivå.

2019-03-05 18:00:21

Orginalt innlegg på Facebook