Denne helgen har det vært en rekke fylkesårsmøter i Arbeiderpartiet. Mange har diskutert oljepolitikk og klima. Det er veldig bra, fordi det blir ett av de viktigste spørsmålene i Norge i årene som kommer. Samtidig er det viktig at vi ikke gjør dette til «identitetspolitikk» - et overforenklet skille mellom de som er «for» eller «mot» olja. Den virkeligheten vi bør ta inn over oss, er at petroleumssektorens andel av verdiskapningen og sysselsettingen i Norge uansett vil gå ned, uavhengig av hva vi vedtar her i Norge. I en verden som lykkes med å begrense den globale oppfarmingen i tråd med Paris-avtalen er det mye mindre plass til fossilt brensel. Denne framtida kommer nok fortere enn mange tror, både på grunn av en stadig større forståelse for alvoret i klimaendringene, men også fordi fornybar-teknologien utvikles med stor fart og prisen på alternativ energi raser nedover. Da vil det lønne seg å føre en ansvarlig, aktiv og fremsynt næringspolitikk for å omstille Norge i tide. Det er derfor vel så viktig å fokusere på hva vi skal omstille oss til, som hva vi skal bort fra. Jonas Gahr Støre og jeg skriver om dette i Bergens Tidende i dag, som et bidrag til debatten om Lykkeland vs. Lykkeland 2.0.

2019-03-03 16:21:13

Orginalt innlegg på Facebook

Debatt: – Høyres plan er for defensiv

Enten lykkes Vestlandet med omstilling, eller så lykkes ikke Norge, skriver Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide.