Mitt innlegg om regjeringserklæringen nå i ettermiddag: Byen Hebron på Vestbredden er hjem for 220.000 palestinere. I sentrum av Hebron har 500 israelske bosettere slått seg ned. I 1997 drepte en israelsk bosetter 29 muslimer i Abraham-moskeen i Hebron. Siden den gang har en norskledet internasjonal observatørstyrke, på oppdrag fra israelske og palestinske myndigheter, jobbet for å bedre forholdene i byen. I over 20 år har de sivile observatørene fulgt redde skolebarn til skolen, de har stanset slåsskamper og hindret konflikter. Det kan det nå bli slutt på. For Netanyahus ytre høyre-regjering vil kaste ut Hebron-observatørene – allerede i morgen 31. januar. De samme observatørene som i desember dessverre måtte konstatere at israelske myndigheter begår systematiske overgrep mot palestinerne i Hebron. Samtidig har vi her hjemme fått en regjeringsplattform hvor Israel er gitt en særstatus. I Arbeiderpartiet er vi for samarbeid og handel med Israel; vi er motstandere av boikott. Men dette er et usedvanlig dårlig tidspunkt for en norsk regjering å fremme ukritisk favorisering av et Israel på feil kurs, der uforsonlige krefter på ytre høyre fløy får stadig mer makt. Israels regjering opptrer stadig mer kompromissløst, også overfor noen av de aller svakeste – som skolebarna i Hebron. Tostatsløsningen står stadig svakere. Da er det et alvorlig feilgrep å omfavne en regjering som nå attpåtil åpenbart bryter Oslo-avtalene. Derfor, president, om ikke denne regjeringen makter å ta tydelig til motmæle mot Netanyahus varslede utkasting av Hebron-observatørene – ja, da gir det ikke mening å snakke om en såkalt «balansert» norsk Midøsten-politikk. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder endret seg i 2014. Med økt spenning må vi ta et større ansvar for vår sikkerhet. Da er det ikke betryggende å høre statsministeren i selveste regjeringserklæringen snakke direkte misvisende om Norges forsvar og forpliktelsene overfor våre NATO-allierte. For statsministeren påstod at høyreregjeringen vil bevege forsvarsutgiftene, sitat, «ytterligere i retning av toprosentmålet». Det er jo direkte feil. Denne regjeringen beveger ikke forsvarsutgiftene «ytterligere i retning av» 2 prosent; denne regjeringen beveger seg tvert imot vekk fra toprosentmålet. Fra 2018 til 2019 synker BNP-andelen til forsvar tydelig fra 1,66 til 1,59 prosent. Arbeiderpartiet vil prioritere vårt felles forsvar. Vi setter av penger til å satse på hæren – på norske soldater og på moderne utstyr. «Kvinners rett til abort blir brukt som brikke i et spill om politisk makt. Hvor skal det stanse?» Dette spørsmålet stilte det internasjonale helsenettstedet BMJ om abortdebatten i Norge før jul. Statsministerens invitasjon til å endre abortloven vekte oppsikt internasjonalt. Jeg frykter at denne høyreregjeringen har svekket Norges troverdighet som likestillingsland. Jeg er for debatt om genteknologi og etiske spørsmål, men abort må aldri bli brukt i et maktspill. Vi er enige om å gjøre noen begrensninger i abortloven, sier Frps parlamentariske leder. Det er reine ord for penga. Arbeiderpartiet sier nei til et hvert tilbakeskritt for kvinners rett til å bestemme over egnen kropp.

2019-01-30 17:08:00

Orginalt innlegg på Facebook