I morgen skal jeg for første gang i mitt liv gå i et demonstrasjonstog. Hvorfor? For hvilket formål? Demonstrasjon mot bompengeringen som reiser seg rundt oss på alle kanter. Hvorfor? Fordi bomringen representerer en usosial innkrevingspolitikk på Nord Jæren. Bompakken har fått mange navn og mange gode intensjoner ligger nok til grunn fra flere politiske hold. Hva får vi tilbake for bompengeinnkrevingen som ligger foran oss fra oktober? Jo vi får bl.a. Nord-Europas lengste bussvei. I vår region. Nord-Europas lengste. Vi får også sykkelstamvei. Sykkelstamvei. Vi får også flere andre veiprosjekter som finansieres av dine, mine, våre penger. Som mange har påpekt tidligere er det allerede en del avgifter som betales for bruk av bil og vei som var ment til å gå til vei. Vi lever i et demokrati. Våre politikere er folkevalgte. Foreningen Vi som er imot bompringen i Sandnes og Stavanger har nå passert 33666 medlemmer. Er det våre folkevalgtes oppfatning at vedtatt bypakke på Nord-jæren er folkets vilje? Det er rimelig å anta at også partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) fikk grobunn som følge av tidligere politisk vedtak om innførsel av mer bompenger. Siste fra i dag er at FRP ønsker å utsette innføring av bomringen som nå reiser seg. Personlig har jeg i flere år visst at min egen bolig er besluttet jevnet med jorden som konsekvens av etablering av Nord-Europas lengste bussvei. Det har jeg ikke hatt problemer med å akseptere. Dette strekker seg langt ut over meg, selv om også jeg vil merke betydelige økonomiske konsekvenser som medfører bevegelsesfrihet og som går ut over min økonomiske evne til å tilby mitt barn de samme mulighetene som barn på andre siden av bomgrensen. Hvorfor protestere nå? For min del startet ikke protesten nå. For flere år siden orienterte jeg og flere med meg fagorganisasjonene som er representert hos min arbeidsgiver. De lot ikke til å skjønne konsekvensene av det politiske vedtaket som den gang ble fattet om innførsel av bomringen og kostnadene det ville medføre for både seg selv, sine omgivelser og gruppen jeg og mine kollegaer er satt til å yte service til. De er fortsatt like stille. Siden 2005 har jeg arbeidet i ulike deler av stat og kommune med mennesker som av ulike grunner lever marginalisert i vårt samfunn. Mennesker som av ulike grunner har behov for hjelp fra det offentlige med hensyn til arbeid, økonomi, behandling, etc. Dette er ikke en gruppe mennesker som topper den politiske dagsorden hvor diskusjoner omkring Cruisetrafikk, torget i Stavanger sin utforming, nytt konserthus, nytt rådhus, utforming av bussvei (ja der nevner jeg Nord-Europas lengste bussvei igjen) synes å være viktigere. Av og til kan vi også lese en artikkel eller to om maten på sykehjem. Men det blåser fort over. Ja jeg setter grupper opp mot hverandre. Jeg gjør det bevisst for å markere at våre folkevalgte gjør noen prioriteringer med hensyn til hva de er mest opptatt av for å kunne gi brød og sirkus til folket og at denne praksisen nå har gått for langt. Nok er nok. Er det slik at folket stort sett heller vil ha et konserthus, nytt rådhus, et nytt torg, Nord-Europas lengste bussvei, en monumental sykkelrundkjøring i Tjensvollkrysset, osv så skal de av folket som står for dette få lov til å mene dette i fred. Disse appellerer jeg ikke til. De jeg med dette vil appellere til er de av mine kollegaer, de av mine bekjente, de av mine venner som synes at bomringen som er under etablering representerer en usosial innkrevingspolitikk som vil ramme de mest vanskeligstilte hardest og som innser hvilke konsekvenser dette kan medføre med hensyn til økt barnefattigdom, handelsforskyvning, økte priser for varer og tjenester, og som kombinert med eventuell renteøkning vil medføre potensielt uante samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det er flere år siden vedtaket har blitt fattet. Jeg kjenner etablerte politikere som nå kjenner på folkets misnøye og som er mer opptatt av å krangle om hvem som stemte hva og hvorfor i sin tid, istedet for å snu og erkjenne at dette kanskje ikke var så velfundert som man den gang trodde, og deretter heller velge å snu. Jeg skal ikke peke på noen parti eller politikere. Den diskusjonen kan andre få ta. Jeg savner midlertid evne og vilje til å erkjenne at man kanskje undervurderte konsekvensene av det man stemte på. Det er ingen skam å snu sier fjellvettreglene. Hvis ikke denne regelen kan brukes på flat bymark så skal man kanskje ikke bevege seg i nærheten av noe fjell... Ja, jeg finner grunn til å nå, for første gang i mitt liv, gå i et demonstrasjonstog for å vise at de folkevalgte som har deltatt i beslutningsprosessen - uavhengig av parti - ikke representerer min stemme. Jeg vil også tilføye at de som ikke klarer å vise evne og vilje til å snu i denne saken vil bli husket for hva de bidro med overfor befolkningen. Nok er nok, og jeg skulle svært gjerne ha sett mange av mine venner og bekjente delta i morgendagens demonstrasjonstog, i folkeaksjonen og i kommende demonstrasjoner. Takk.

2018-08-14 23:04:24

Orginalt innlegg på Facebook