Noe å ta tak i før det går riktig galt. Konsulent-topp om forbrukslånsbankene: – Sann mine ord, krisen kommer! Ole Petter Haavik, tidligere sjefskonsulent i PwC, mener bankfolk ser ut til å ha glemt forrige krise. Annonse Forbrukslånsbankene rapporterer nok et kvartal med fenomenal vekst. Samtidig prøver myndighetene å kneble gjeldsveksten blant husholdningene. Tidligere sjefskonsulent i PwC henviser til historikken og er ikke i tvil: krisen kommer! De siste årene har norske nisjebanker, og spesielt utstedere av usikrede forbrukslån, generert en lønnsomhet og superprofitt som har vært lukrativt for investorene. I 2. kvartal har den nærmest ufattelige veksten holdt seg gående, og Instabank, Monobank, Komplett Bank og Bank Norwegian (Norwegian Finans Holding) viser en netto utlånsvekst på henholdsvis 133, 122, 49 og 23 prosent år over år. – Jeg spør meg hvor perspektivet er i dag. Det kan virke som det er borte. Dagens bankfolk har åpenbart enten glemt, eller fortrengt, det som skjedde sist, sier Ole Petter Haavik, tidligere sjefskonsulent i PwC, til Hegnar.no Les også: Marius (32) har firedoblet investorenes penger på åtte år Skyhøye nivåer Gjeldsveksten i Norge holder seg på skyhøye nivåer, og 12-månedersveksten i innenlandsk lånegjeld (K2) var 5,8 prosent i juni. Dette er en moderat nedgang fra toppen i desember 2017, men gjeldsveksten er på historisk høye nivåer. Det er også verdt å merke seg at gjeldsveksten blant ikke-finansielle foretak har steget markant siden våren 2016, og publikums samlede gjeld var 5.632 milliarder kroner ved utgangen av juni, ifølge tall fra kredittindikatorstatistikken. Kilde: Finanstilsynet og SSB Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt er stigende og beløper seg til over 220 prosent. Tilsammenligning var andelen 150 prosent i 1990. Med en rekordlav rentebelastning sammen med en rekordhøy gjeld som andel av disponibel inntekt er det god grunn til, om ikke annet, moderat bekymring. Kilde: Kredittindikator, SSB Haavik er, i tillegg til rollen som sjefskonsulent i PWC frem til 2002, siviløkonom og tidligere innehaver av lederposisjoner hos finansforetak som Rogalandsbanken, Nevi Finans, Bergen Bank, DnB og Nordea. Les også: Skor seg på høye renter - må selv betale blodpris – Vi var konger Den erfarne finansmannen har erfaring fra aggressiv utlånsvekst tilbake til 80-tallet når jappetiden herjet som verst. – Jeg var selv med å starte daværende Rogalandsbanken i Bergen i 1986 (i forkant av den store finans/boligkrisen). Etter at vi, etter ett års tid i drift, hadde nådd én milliard kroner i utlån, ringte jeg min mor og skrøt av hvor flinke vi hadde vært. Det ble først stille, så sa hun; «du får komme tilbake til meg og skryte når du har fått alle de pengene tilbake, med renter. Det er vel ikke så vanskelig å låne UT penger?», sier Haavik før han fortsetter. – Lite skjønte jeg den gang. Alt pekte oppover og alle var optimister. Vi var «konger». Haavik mener at insentivmekanismene i bransjen motiverer til sterk vekst uten at system, risiko og kontroll verdsettes nevneverdig. – Erfaringen er at man (fra aksjonærenes, styrets og ledelsens side) belønnes for å skape vekst, og i svært liten grad blir opptatt av å overvåke, kontrollere og styre risiko. Marginene man sitter igjen med er ikke, selv ikke for forbruksbankenes del, i nærheten av å forsvare den underliggende porteføljerisiko. Det skapes falskt trygghet i bankene, som tenker at de har verdens beste systemer, men all erfaring tilsier at det ikke er tilstrekkelig. Kriser har vi hatt i alle tider, men av en eller annen grunn fortrenges symptomene gang på gang. Les også: Fikk over ti mill. i etterlønn En boble som vokser Usikrede forbukslån utgjør bare 3 prosent (ca 100 mrd) av husholdningenes samlede gjeld i Norge, men veksten på 12-13 prosent er det dobbelte av den samlede kredittveksten. Med en enorm boligprisvekst de siste årene kan man spekulere i at toppfinansieringen, spesielt blant unge, har vært finansiert med forbruksgjeld. – Jeg tenker vel, som Finanstilsynet, med flere, at dette er et meget godt eksempel på en boble som vokser, og som før eller siden kommer til å sprekke. Jeg tror at bankene gjerne vil tro at de har kontroll, men innerst inne føler de nok en viss uro for at det kommer til å gå skikkelig galt, sier den tidligere PwC-konsulenten som siden 2002 har jobbet selvstendig med strategi, finans og risikostyring. På slutten av fjoråret ble det innført en rekke nye regulatorirske retningslinjer som bankene må etterfølge. De mest utslagsgivende kan se ut til å være amortiseringskrav, amortiseringsprofil på maksimalt 5 år, samt et nytt gjeldsregister der samlet gjeld ikke kan overstige 5x bruttoinntekt. Dette er i tillegg til boliglånsforskriften som det virker å være bred enighet om å videreføre. – Dagens rentenivå er historisk lavt. 10-års renten i USA er av Goldman Sachs forventet å stige med 70 prosent, fra dagens tre til fem prosent, i løpet av kort tid. Finanstilsynets beregninger tilsier at svært mange norske låntakere vil gå på en smell med kun én-to prosents økning i renten. Samtidig mangler vi i dag fullgode oversikter som gir et reelt bilde av norske låntakeres samlede gjeldsforpliktelser. Her kan det ligge mye mer enn man har oversikt på, sier Haavik før han avslutter. – Sann mine ord, krisen kommer!

2018-08-17 13:21:30

Orginalt innlegg på Facebook