Grunnloven sier noe om bompenger Innføring av bompenger er ikke bare politikk. Det handler også om juss. Det viser seg nemlig at en ny bestemmelse i Grunnloven kan sette kjepper i hjulene for norske avgiftskåte myndigheter. MITT SPØRSMÅL DA ER: KAN VI FORLANGE TILBAKEBETALING AV ALLE UTGIFTER VI HAR BLITT BELASTET DA? ELLER? Bompenger kan stride mot menneskerettighetene. Nærmere bestemt retten til fri ferdsel. Denne retten ble inntatt i Grunnloven § 106 for 4 år siden. Verken politikere eller jurister har noen gang diskutert om bestemmelsen kan innebære en skranke for veimyndighetene. Bestemmelsen lyder slik: Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der. Bestemmelsen fastsetter enkelt og greit at alle har rett til å bevege seg fritt (på offentlig sted). I utgangspunktet er det derfor ikke tillatt å sette opp stengsel langs offentlig vei. Bompenger er en form for stengsel i denne sammenheng. Det antas imidlertid å gjelde et forholdsmessighetsprinsipp i menneskerettighetene. Prinsippet innebærer blant annet at det kan fastsettes slike begrensninger som er forholdsmessige og nødvendige i et demokratisk samfunn. Det er særlig i distriktene og på steder hvor det ikke er gode kollektive alternativer til bruk av bil, at bestemmelsen kan tenkes å få betydning. På slike steder kan det lett tenkes at det blir uforholdsmessig å innføre omfattende bomavgifter. Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden. Jeg vil selv anta at omfattende bruk av bompenger vil kunne bli uforholdsmessig og strid mot Grunnloven § 106 så lenge det finnes fattige familier i landet som er avhengig av bil. Innføring og opprettholdelse av bompenger er således ikke bare et spørsmål om politikk slik de fleste synes å ha oppfattet frem til i dag. Som følge av den nye grunnlovsbestemmelsen, kan interessegrupper kreve å få prøvd spørsmålet gjennom rettsvesenet som den tredje statsmakt.

2018-08-18 22:18:42

Orginalt innlegg på Facebook