I dag kom dråpen som fikk begeret til å renne over! Skjønner at vi når bor i et land som dere ønsker skal sammenlignes med u-land, i forhold til oss som er kronisk syke. Har ventet på avklaring på AAP klage i 18 uker, og i dag kom brev om at jeg risikerer å vente i 4 mnd til! Det som startet ut som en klar sak i en kommune, har bare blitt rot i en annen kommune og ikke minst i det sentrale klagesystemet. Det har vært fokus på at vi har økning i antall syke i dette landet, og det er kanskje ikke så rart, når vi i tillegg havner inn i et system som dette. Jeg har hatt 1 ønske siden jeg ble syk, og komme tilbake i en eller annen form for jobb, innenfor den mengde jeg klarer. Og har gjennomført alle tiltak som har blitt foreslått. I tillegg kommet med egne forslag til tiltak. Nå vil jo dette begrense seg selv, da jeg ikke lenger har mulighet til å beholde bilen, som jo har gjort meg mobil. Jeg har ikke råd til å følge opp medisinske tiltak for å holde kroppen i gang. Og dette igjen vil føre til at sykdommen igjen vil gjøre meg 100% syk, ikke opp mot 50% arbeidsfør som jeg har klart til nå. Dere har et ansvar for å syke og arbeidsledige, og vi blir ikke borte fordi om vi blir flyttet over på tiltak, med tiltakspenger. Som pr i dag utgjør kr 345 pr dag. Vi vil bare bli enda sykere, dere vil få fler fattige og fler uten fast bopel. Det er INGEN som klarer å betale hus og mat for den summen der pr. dag. Kanskje ta saken ut i media, slik at de virkelig får se hva dette gjør med en person. Som faktisk prøver å holde motet oppe. Som kjemper hver dag for å komme seg opp, som ikke ønsker å gi opp! Og ikke minst aldri har hatt ønske om å bli syk!

2018-08-22 10:39:14

Orginalt innlegg på Facebook