Delt innhold:
Grunde på Tinget
I høst var det ett år siden #metoo startet. I vår var en av de viktigste sakene jeg jobbet med hvordan vi skulle sørge for at de som opplevde seksuell trakassering skulle bli tatt på alvor og få den hjelpen og støtten de fortjente.
Mange har i debatten om #metoo stilt spørsmål til hvorfor ikke folk bare sier i fra. Hvorfor tar man ikke bare et oppgjør der og da og sier fra om at dette ikke er greit? Jeg må inrømme at jeg selv flere ganger stilte spørsmål til hvorfor det skulle være så vanskelig for folk å stå frem.
Jeg tror jeg forstår det nå. Etter at Jens Kihl skrev sin kommentar i Bergens Tidende for noen dager siden om mangelen på #metoo-opprør for homofile, har jeg innsett at vi mennesker har en helt utrolig evne til å rasjonalisere, glemme og bevege oss videre uten å ta et oppgjør verken med oss selv eller andre.
Denne våren og dette året har jeg oppfordret folk som opplever seksuell trakassering til å si fra. Selv har jeg opplevd episoder som har vært upassende, ubehagelig og ugreie. Flere av disse episodene burde jeg sagt i fra om. Det gjorde jeg ikke. Det håper jeg å få til fremover.