Siden jeg måtte i Dagsnytt18 i går kveld fikk Marianne Aas Haukland mitt manus og fremførte innlegget jeg hadde forberedt i representantforslaget "om mennesker fremfor markeder i barnevernet". Godt levert om jeg får si det selv :-) Her kan du lese det: Omtrent halvparten av alle barnevernstjenestene her til lands utøves av private aktører. Tjenestene leveres i henhold til de absolutte krav til kvalitet som gjelder for barnevernet, og alle konkurransegrunnlag inneholder klausuler om kompetanse, bemanning og lønns- og arbeidsforhold. Og alle leveranser blir nøye kontrollert. Offentlige og private aktører utfyller hverandre, og jobber sammen for en best mulig tjeneste for barna. Det er virkeligheten representantforslaget må ses i lys av. Barnevern er en krevende tjeneste der individuelle og ofte akutte behov må møtes med stor grad av fleksibilitet. Det viktige er ikke hvem som står for driften, men at barna får det beste tilbudet. Konkurranse og bruk av markedsmekanismer – om tjenester, ikke mennesker – bidrar til dette. Ikke minst for de menneskene med størst behov for hjelp. Tall fra Bufdir viser at det er de private aktørene som er statens viktigste støttespiller når det gjelder å levere tjenester til de tyngste brukerne. Hele 66 prosent av barna med høyest atferdsrisiko har institusjonsopphold hos private. 47 prosent av de med noe lavere atferdsrisiko får sin hjelp hos private. 26 prosent av akutte plasseringer på institusjon gjøres hos private. På disse områdene er de ideelle aktørene så godt som fraværende. De private har gjennom mange år bygd opp solide kompetansemiljøer på de mest krevende brukerne. Dette foreslår representantene Øvstegård og Lysbakken å rasere. Det gir verken forutsigbarhet, stabilitet, faglighet eller trygghet for barna. Tvert imot. Pengene som bevilges til barnevern kommer barna til gode. En fersk rapport fra Menon Economics viser at i 2017 hadde de private aktørene en driftsmargin på 5 prosent. President, av dette overskuddet gikk 74 prosent tilbake til driften i selskapet, mens 22 prosent gikk til å betale skatt. Bufdir setter ikke bare krav til kvalitet. Det kreves også at private har tilstrekkelig sunn økonomi for å få avtale med det offentlige. Uten at de private tar den økonomiske risikoen knyttet til å ha kapasitet til å levere korte og krevende institusjonsopphold når behovet oppstår, ville vi ikke klart å levere blant annet nok akuttplasser eller nok plasser for de tyngste brukerne. En driftsmargin på 5 prosent er å anse som nedre grense for å bære en slik risiko. Mens SV gjentar sine forslag, arbeider regjeringen. Jeg er glad for at et ansvarlig Arbeiderparti denne gang anerkjenner viktigheten av å utrede konsekvenser av endringer før vedtak fattes.

2018-12-18 10:58:47

Orginalt innlegg på Facebook