Holdt interpellasjon i Stortinget onsdag 5.desember, med statsråd Iselin Nybø om studentmobilitet: De siste ti årene har antallet studenter som reiser utenlands, enten for utveksling et semester eller to eller for å avlegge en hel grad, økt med hele 44 pst. Globale trender i kombinasjon med nasjonale satsinger har ført til økt studentmobilitet. I 2017 reiste ca. 23 500 utvekslings- og helgradsstudenter fra Norge for å studere utenlands innen høyere utdanning. 6 900 av disse var utvekslingsstudenter. Norske utvekslingsstudenter fordeles på hele 99 ulike land, og den geografiske spredningen er større enn for gradsstudenter. Som for ti år siden er det de tre engelskspråklige stormaktene for utdanning – USA, Australia og Storbritannia – som tiltrekker seg flest utvekslingsstudenter fra Norge. Det er overlegent flest studenter som avlegger en hel grad utenlands – hele 16 600 avla en hel grad utenlands i 2017. Disse studentene bør også regnes med når vi snakker om studentmobilitet og internasjonalisering, da de har med seg verdifull kunnskap når de vender hjem til Norge, enten for å studere videre eller for å arbeide. Til tross for at det er stadig flere nordmenn som velger å studere i utlandet, har det siden 2011 vært en ubalanse i antall utreisende studenter versus innreisende studenter til Norge. Norge har hatt en større vekst av utenlandske studenter sammenlignet med andre land, til tross for høyt kostnadsnivå og få velkjente universitet. I 2017 var det over 9 000 innvekslingsstudenter til Norge og totalt 34 300 utvekslings- og helgradsstudenter som kom til Norge for å studere. Norge har gjennom Bologna-prosessen forpliktet seg til felles kvantitative mål for studentutveksling. Målet i Bologna-prosessen tilsa at alle studenter som fullførte en gradsgivende utdanning i et av Bologna-landene i 2020, skulle hatt et utvekslingsopphold utenlands i løpet av utdanningen sin. Kvalitetsmeldingen satte som mål at minst 20 pst. av dem som fullfører en grad i 2020 i Norge, skal ha vært på utveksling. På sikt er målet at 50 pst. av alle studenter skal ha hatt et studieopphold i utlandet, som fastsatt i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning fra 2017. De siste årene har andelen kandidater med utvekslingserfaring vært temmelig stabil, omkring 15 pst., men med store variasjoner mellom fagområder, studietyper og institusjoner. Ifølge den siste Eurostudent-undersøkelsen opplyste 13 pst. av studentene at de har hatt et studieopphold i utlandet i løpet av sitt nåværende studieprogram. I tillegg har 21 pst. planer om utveksling. Derimot har over 65 pst. av studentene ingen planer om å dra til utlandet. Det vil kreve en betydelig innsats å nå målet om 20 pst. utveksling. Så hva vil et langsiktig mål om 50 pst. utveksling kreve? Og hvorfor er det viktig at flere studenter reiser ut for en kortere eller lengre periode? Som borgere i en globalisert verden er det liten tvil om at både studenter og arbeidsliv kan ha nytte av internasjonalt perspektiv og interkulturell kompetanse i tillegg til fagspesifikk kunnskap. Utbyttet i form av språk- og kulturkompetanse vil selvsagt øke med økende varighet av oppholdet, og derfor mer omfattende for helgradsstudenter. Gjennom kunnskap om andres kultur utvikler man også trolig mer toleranse for andre kulturer. Internasjonal mobilitet av studenter er ett av flere virkemidler for internasjonalisering i utdanningene, og internasjonalisering skal være et middel for å styrke kvaliteten i utdanningene. Det er likevel ikke alle studenter som har anledning til eller ønsker å reise ut i løpet av studiet. Internasjonalisering hjemme betyr at norske studenter mottar internasjonale impulser i sitt vanlige studiemiljø. Det kan skje f.eks. gjennom internasjonalisering av pensum og/eller integrering av internasjonale studenter i norske studentmiljøer. Digitalisering åpner også for nye muligheter som virtuelt baserte samarbeidsformer og eksempelvis felles studieprogram og undervisning mellom ulike land. Studieopphold utenlands kan tilføre den enkelte student – og ideelt sett også studiemiljøet hjemme – andre impulser. Derfor er både ut- og innveksling av studenter viktig. Men vil vi ha flere til å reise ut, må vi huske på at terskelen kan være høy for studenter som opplever at de blir stående veldig alene med å finne ut hvilke muligheter de har og hvilke studieemner som kan godkjennes inn i eksisterende grad. Studentene selv opplyser at det er tre momenter som motiverer dem til å reise ut: at de får god og relevant informasjon til rett tid, at utvekslingen ikke går ut over studieprogresjonen og at utvekslingen gir godt læringsutbytte både faglig og med tanke på mer generisk kompetanse som språk og kulturforståelse. Det vil derfor være mye å hente på at institusjonene selv legger best mulig til rette for at studentene skal kunne velge gode utvekslingsløp. Det kan gjøres bl.a. gjennom å legge studieprogrammet til rette for utveksling i ett sementer og etablere faglig forankret og kvalitetssikret avtale med partnerinstitusjoner. For rammeplanstyrte utdanninger som eksempelvis profesjonsstudiet, er det desto viktigere å finne gode emner hos utenlandske partnere som kan inngå i egen grad, og at eventuell praksis tilpasses eller kan godkjennes når studentene kommer hjem til Norge. For stadig flere studenter opplever at de ikke får godkjent deler av eller hele utdanningen sin når de kommer hjem til Norge. Det gjelder spesielt studier som krever autorisasjon her hjemme. Selv om Lånekassen gir støtte til utdanningen man vil ta, og NOKUT har godkjent lærestedet, er det ingen garantier for at studentene får jobbe med yrket de har utdannet seg til når de kommer hjem. Her er det et stort potensial for forbedring. Studenter bør kunne få en forhåndsgodkjenning av egen institusjon når det gjelder emner som skal inngå i en norsk grad, før de reiser utenlands. Videre bør det påhvile både Lånekassen og formidlere av helgradsstudier utenlands et større ansvar når det gjelder hvilke studier som godkjennes og anbefales til norsk ungdom. Statsråd Iselin Nybø har varslet en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som skal være ferdig ved årsskiftet 2019/2020. Hva mener statsråden blir det viktigste tiltaket for å få enda flere studenter til å ta deler av eller hele studiet i utlandet?

2018-12-10 10:41:33

Orginalt innlegg på Facebook

Storting onsdag 5. desember 2018 kl. 10.00

Opptak fra Stortingsmøte