Marx i 200 I dag er det 200 år siden Karl Marx ble født. Han døde i 1883. I sin levetid fikk han politisk og akademisk oppmerksomhet, etter hans død fikk hans arbeider og teorier enorm politisk innflytelse, gjennom 1900-tallet liketil vår tid. Mange forbinder ham med kommunistregimene som så dagens lys mange år etter hans død. Det blir stående etter Karl Marx at hans arbeider ga inspirasjon og innhold til totalitære og autoritære bevegelser som også ledet til grusomheter. Vi vet ikke hva han selv ville sagt og ment om det - at han inspirerte politikk og prydet bannere til totalitære regimer fra Sovjet til Kina og liketil bevegelser som AKP-ml i Norge. For meg tjener historien her som en talende advarsel mot fristelsen om å gjøre økonomiske og politiske teorier om til altoppslukende sannheter. Marx´historiske skjebne er et eksempel på hvor galt det kan gå med totalitære fristelser. Men på en dag som denne: Marx var en viktig økonom, tenker, redaktør og journalist, en produktiv samfunnsviter av sin tid og med et stort antall publikasjoner som har interesse også i vår tid. Han var viktig for hele arbeiderbevegelsen, også det sosialdemokratiske frihetsprosjektet som Arbeiderpartiet var og er en del av. Mange av hans analyser av kapitalismens dynamikk har fortsatt gyldighet. Marx tok feil i sentrale analyser. Samtidig bidro han til bevisstgjøring rundt de usle kårene arbeiderne levde under. Han var tydelig på at det var arbeiderne selv som måtte organisere seg og gjøre noe med det. Han satt ord på fremmedgjøringen, tok til orde for allmen stemmerett, ytringsfrihet og sosiale rettigheter til en industriarbeiderklasse som levde under nedrige forhold. Han var kanskje den første i moderne tid til å forstå betydningen av at arbeidet er mye mer enn «arbeidskraft» og en «produksjonsfaktor». Det handler om mennesker og deres muligheter til å leve liv i frihet og mening og til å ta sine egne valg. Denne frihetskampen er ikke over, og vil neppe noen gang bli det. Det var nettopp der det sporet av, da Marx ble brukt i en autoritær ideologi om endelige svar på samfunns utvikling, revolusjonens vei til et historisk punktum der maktpersoner vedtok og tvang igjennom en konform likhet som krenket friheten og mangfoldet. Likevel er det viktige lærdommer en reformbevegelse bør ta med seg. En helt sentral oppgave for sosialdemokratisk politikk er å bidre til gode fellesskapet ved å motvirke økende ulikhet. Store sosiale forskjeller svekker tilliten, bidrar til polarisering og høyt konfliktnivå. Opplevelse av likeverd og tillit er en forutsetning for å gi mennesker rettigheter og mulighet til livsutfoldelse som gir dem reell frihet og muligheter til å bestemme i egne liv. Da handler det om rettferdig fordeling, om alles mulighet til utdanning, helse og utvikling i et trygt arbeidsliv. Dette har også relevans i Norge. Høyresiden svekker fagbevegelsen og arbeidstakernes rettigheter med mer midlertidighet, usosiale skattekutt, kutt i velferdsordninger og motstand mot rettferdig pensjon for lavtlønte. Vi lever, som Marx, i en tid med store og økende forskjeller i makt og velstand. Det må møtes med politikk. I vår del av verden er vil milevis fra den samtiden som ga næring til Karl Marx´ analyser. Likevel er det påfallende hvordan mye av hans arbeid gir frampek mot viktige sider av globaliseringen i det 21 århundre. Dynamikken og stadig omveltning i markedene gir oss fornyelse og muligheter, men også store utfordringer, oppbrudd og omveltninger i menneskers liv. Marx så de sosiale konsekvensene for arbeidsfolk, mennesker ikke har andre maktmidler enn å leve av sitt ærlige arbeid . De ser vi også i dag. I tillegg ser vi et markedssystem som truer seg selv, kloden og menneskene gjennom klimaendringer og miljøødeleggelser. Kapitalismen skaper stor urettferdighet om den ikke reguleres og tøyles av politikk. Det så Marx. Det vet vi.

2018-05-05 11:53:00

Orginalt innlegg på Facebook