I kveld ble verden et farligere sted President Trumps beslutning om å trekke USA fra Iran-avtalen gjør verden farligere. Trump varsler ikke noe alternativt spor i forhold til Iran, bare straff. Det er prøvd tidligere. Det ensidige sanksjons- og isolasjonsporet fram til 2015 ga ikke resultater. Det økte spenningene og Iran var nær ved å skaffe seg atomvåpen. Avtalen med Iran fra 2015, der USA fant sammen med EU, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Kina og Russland, lettet på sanksjonene og Iran forpliktet seg på sin side å stoppe atomvåpen-programmet. Inspeksjonene fra IAEA og oppfølgingen fra andre land tyder på at avtalen følges. Det er ikke en perfekt avtale. Den stopper ikke Iran fra å utvikle langtrekkende våpen. Den hindrer ikke Iran fra å blande seg inn i en ekte regionale konflikter eller å støtte militante grupper. Iran har et autoritært regime som krenker menneskerettighetene og bidrar til væpnede konfrontasjoner menge steder. Det gjør det nødvendig å møte Iran og regimet med en fast hånd. Men atom-avtalen er uttrykk for det muliges kunst. Og et uttrykk for at alternativet var langt dårligere. Avtalen stoppet det siste skrittet mot atomvåpen. Åpnet for handel og nye forbindelser. Den var ingen garantert suksess. Men verdt et forsøk. Hvilken kunst Trump ser for seg er veldig uklart. De kreftene i Iran som søkte internasjonale avtaler og forpliktelser sitter nå igjen som tapere. Hardlinere i Teheran, som ikke ønsket noen forpliktelser påført, utenfra kan si: «hva var det vi sa - vi kan ikke stole på USA». Veien videre kan føre til alt fra økt spenning til mulige militære konfrontasjoner, i regionen og i konfliktområder verden over. Det vil herske stor usikkerhet rundt utsiktene til handel med Iran. Bedrifter fra Europa vil frykte for amerikanske sanksjoner om de handler med Iran. Det er uforutsigbart. Det er Trumps metode. Så er det dette: Utover forholdet til Iran så vil det som skjedde i kveld lede til den største testen på forholdet mellom USA og landets europeiske allierte siden Irak-krigen. Denne kan være hakket mer alvorlig. Den gang gikk Storbritannia med Bush. Nå er Europa samlet om avtalen. Inntil videre, i alle fall. Om Europa står ved avtalen, vil EU og ledende europeiske land måtte finne sammen med Kina og Russland om veien videre, i et forsøk på å holde Iran inne i avtalen mot å fortsette handel og økonomiske forbindelser. Selv om Europa vil søke dialog og kontakt med USA, så vil dette bety et skifte i politisk samkjøring mellom allierte og partnere vi ikke har sett i nyere tid. En lang rekke komplikasjoner vil følge. Et siste poeng: President Trump brukte talen sin til å fortelle om diplomatiet med Nord Korea og alt det fine han skal få til med Kim Jong-un når de snarlig møtes. Moralen vil lett bli tolket sånn; skal du bli tatt på alvor må du ha atomvåpen. Etter at Nord Korea viset fram sin atomvåpen-kapasitet, ble de tatt på alvor. Kanalene ble åpnet, nå skal de møte og forhandle - om nedrustning og økonomiske forbindelser. Utsatte regimer verden over vil tenke at atom-våpen, det må man skaffe seg, i en hast. Det gjør ikke verden tryggere.

2018-05-08 21:38:02

Orginalt innlegg på Facebook