Trump og Kim Jong-un i Singapore Noen inntrykk: For det første; for noen måneder siden var de på vei mot åpen konflikt og militær konfrontasjon. Da er det et langt og positivt skritt å se Trump og Kim Jong-un sitte ned i dialog og forhandlinger på et hotell i Singapore. For det andre; hvor stor egenverdi har selve møtet og hva ligger i dokumentet de undertegnet? Det de signerte er i sin form upresist og lite forpliktende: Ingen timeplan, ingen mekanismer for oppfølging og kontroll, ingen detaljert presisering av hverken nedrustning eller inngåelse av fredsavtale. Det gjør ikke dokumentet verdiløst, men det hever forventningene til at konkrete forpliktelser må komme i oppfølgingen. Hva slags oppfølging kan vi vente, utover et luftig løfte om et møte i Det hvite hus? For det tredje; Trump skapte en stor ubalanse ved å annonsere at USA vil avslutte militære fellesøvelse med Sør Korea. Det har vært et krav fra Nord Korea i mange år, nå får de innrømmelsen, uten noe motstykke fra deres side, i alle fall så langt vi vet. Etterlatt inntrykk er at Kim Jong-un som forhandler fikk langt mer igjen fra første runde enn president Trump. For det fjerde; de tre t`er: Ting Tar Tid: En fredsavtale etter Korea-krigen på 1950-tallet er ikke av det mest kompliserte. Men nedrustning som er kontrollerbar er en helt annen historie. Det krever full adgang til militære anlegg av internasjonale eksperter over tid. Konkrete forpliktelser må følges opp. Og det i et land der knapt noen har hatt tilgang i nyere tid. For det femte; bak fasaden av møte mellom to spesielle personligheter handler dette om et mye bredere politisk teater; om forholdet mellom nord og sør, om forholdet til den regionale stormakten Kina og ikke minst; fremtiden for det ekstreme regimet i Nord Korea. Kim Jong-un tenker overlevelse for sitt regime som første prioritet. Da blir en kontrollert økonomisk utvikling avgjørende og da blir åpningen for samarbeid og investeringer med naboen i sør avgjørende. Her er USA ikke uviktig, men kan ikke operere alene. Avansert diplomati langs mange akser; militært, politisk og økonomisk må til, har Trump tålmodighet til det? Til sist, spørsmålet må stilles: Hva skal Nord Korea egentlig ha igjen for å kvitte seg med sine atomvåpen? Hvorfor skal regimet gi opp atomvåpen som de har brukt tiår på å skaffe seg til en skyhøy pris for folket med store innslag av sult, tvangsarbeid og undertrykkelse? Og hvorfor gi opp en våpentype som var så politisk effektiv at det fikk den amerikanske presidenten til forhandlingsbordet? Hva er de verdt om de sitter igjen uten? Det er vanskelig å se for seg at den nord koreanske lederen vil gå den veien helt til ende. Og da er spørsmålet hvordan USA skal reagere om nedrustningen - fullt og helt - ikke kommer. Det er nok potensiale for konflikt igjen. Likevel; på en dag som denne: At politiske ledere snakker sammen er aldri negativt. Selv om det er et paradoks at Trump på denne måten gir en av verdens mest brutale diktatorer en plass i sola. Og at det var diktatorens atomvåpen som ryddet den plassen.

2018-06-12 22:06:54

Orginalt innlegg på Facebook